Jeg skrev til en kvinne på Hinge at jeg hadde tømt hele blomsteravdelingen hos Trader Joe’s for hennes skyld. Der og da virket det som en god replikk. Nå har vi avtalt vår første date i morgen, og jeg lurer på om jeg faktisk må stille med blomster.
Vi er begge 23 og har aldri møttes ansikt til ansikt. Hun skrev på profilen at blomster på første date var veien til hjertet hennes. Jeg trykket liker på den teksten og svarte med spøken min. Hun spilte med, vi fortsatte å tulle, og etter hvert ble blomstene selve påskuddet for å avtale en date.
Vanligvis ville jeg syntes det var litt mye å ta med blomster første gang jeg møter noen. Vi vet jo ikke engang om vi trives sammen uten en skjerm mellom oss. Å dukke opp med blomster før vi har funnet ut av det, føles litt voldsomt. Samtidig var det hun som skrev at hun liker blomster. Jeg har ikke bare gjettet meg til hva en fremmed kvinne ønsker seg.
Hadde vi bare avtalt å ta et glass, ville jeg ikke brukt tid på dette. Men nå handler jo hele invitasjonen om at jeg skal gi henne blomster. Kommer jeg tomhendt, kan det virke som jeg bare mente det mens jeg skrev. Kommer jeg med en bukett, kan det like gjerne vise at jeg faktisk fikk med meg det hun sa. Jeg ser den siden også. Det hadde vært fint å stoppe grublingen der.
Problemet er at vi skal møtes på en bar.
En bukett er sjarmerende i en datingprofil. På en bar er den også noe som må bæres. Jeg ser for meg at jeg gir henne noe hyggelig, og samtidig gir henne ansvaret for å holde styr på det resten av kvelden. En hyggelig gest bør helst ikke gjøre det vanskelig å holde et glass.
Så er det tidspunktet. Gir jeg henne blomstene med en gang, får spøken sin avslutning idet vi møtes. Til gjengjeld har hun buketten gjennom hele daten. Venter jeg til slutt, må jeg selv finne ut hvor jeg skal gjøre av den i mellomtiden. Midtveis løser ingen av delene, men da har jeg i det minste lagt inn en egen blomsterpause.
Jeg vet ikke hvor bokstavelig hun forventer at jeg skal ta dette. Hun var tydelig på at hun liker blomster, mens tonen mellom oss var leken. Begge deler kan være sant. Det var jo fint å kunne tulle uten å avtale alle detaljene. Nå må jeg likevel bestemme meg for hva jeg skal ta med.
I morgen skal jeg møte henne for aller første gang. Jeg har fortsatt ikke bestemt meg for om jeg skal ha noe i hendene.
