Er det urimelig å ønske at vi bare ligger med hverandre mens vi finner ut om vi vil ha et forhold? Det er den delen av dating jeg stadig henger meg opp i. Jeg trenger ikke noe løfte om at det skal bli oss. Jeg vil bare helst at ingen av oss ligger med andre mens vi ser hvordan det går.
Selv ville jeg ikke ligget med andre kvinner i den perioden. Det er enklere for meg å bli kjent med noen når jeg konsentrerer meg om én person. Det er jo nok å lure på allerede: om kjemien stemmer, om interessen varer, eller om det hele bare renner ut i sanden. Flere sexpartnere blir enda en ting å forholde seg til.
Det betyr ikke at jeg er klar for å binde meg fullt og helt. Vi kan fortsatt ta det som det kommer, ha det fint sammen og etter hvert oppdage at det ikke blir noe mer. For meg er ikke seksuell eksklusivitet et løfte om et forhold. Men jeg skjønner at andre kan oppfatte det sånn.
Det som plager meg, er tanken på at vi går inn i dette med helt ulike innstillinger. Jeg fokuserer på henne, mens hun ligger med andre menn mellom treffene våre. Det handler både om seksuell helse og om at jeg kjenner et sterkt ubehag ved det. Min første reaksjon ville vært å tenke at hun neppe var særlig interessert, og trekke meg unna.
Men da blir spørsmålet vanskeligere. Ville jeg reagert på at hun brøt en avtale, eller på at hun ikke fulgte en regel jeg aldri hadde fortalt henne om? Å be om at vi bare ligger med hverandre er noe annet enn å forvente det uten å ha snakket om det.
Jeg vet omtrent hva jeg ville sagt: Jeg har lyst til å bli bedre kjent med deg. Jeg ligger ikke med andre, og jeg ønsker at vi bare ligger med hverandre mens vi ser hva dette blir. Jeg vet bare ikke om hun ville syntes det var en grei ordning, eller et kjæresteforhold uten navnet.
Jeg tåler at datingen tar slutt. Det jeg prøver å finne ut av, er om jeg ber om for mye underveis, og om det egentlig er rimelig å tolke et annet ønske som manglende interesse.
