Hvis jeg hadde snakket med en kvinne i en måned og så kjent skikkelig kjemi på den første daten, ville jeg hatt lyst til å møte henne igjen. Så langt virker det ganske enkelt. Det vanskelige er at hun skal flytte til et annet land.
Etter en måned med samtaler ville den første daten allerede betydd litt. Vi ville visst noe om hverandre, men fortsatt måttet finne ut om vi fungerte like godt ansikt til ansikt. Hvis det viste seg at det var enda bedre å være sammen enn å snakke på avstand, ser jeg for meg at jeg fort ville begynt å glede meg til neste gang.
At hun skal reise, ville jo ikke fått kjemien til å forsvinne. Men det ville ligget et spørsmål bak hver ny avtale: Hva håper vi egentlig at dette skal bli? Én god date kan ikke fortelle meg om vi ville ønsket det samme etter at hun hadde dratt.
Jeg ville ikke tatt for gitt at en sterk forbindelse betyr at vi bør prøve et avstandsforhold. Samtidig ville det føltes rart å avslutte med en gang, mens hun fortsatt var her og vi hadde mulighet til å bli bedre kjent.
Det er det jeg lurer på: Vi har snakket i en måned, den første daten klaffer ordentlig, og jeg vet at hun skal forlate landet. Ville jeg spurt om en date til og sett hva som skjedde, eller ville avreisen fått meg til å holde igjen?
