Vi bestilte én drink og ble sittende og prate i nesten fire timer. Vi lo mye, og flere ganger holdt vi blikket akkurat så lenge at jeg rakk å tenke at nå burde vel en av oss se bort. Så gjorde ingen av oss det. På et tidspunkt spurte hun om vi kunne møtes igjen. Det tok jeg som en ganske god anmeldelse.
Jeg har vært på nok første dater til å kjenne igjen den typen der begge sitter og regner på hvor tidlig de kan gå uten at det blir uhøflig. Her glemte jeg tida. Jeg var tiltrukket av henne og syntes det virket som om hun kjente noe av det samme. Det trodde jeg fortsatt da vi skulle si ha det.
Når en date føles sånn, hender det jo at det blir et kyss. Hun ga meg en klem, og jeg fikk et tydelig inntrykk av at det var det hun hadde lyst til. Så vi klemte. Det var egentlig en lettelse å slippe å finne ut hva jeg skulle gjøre med ansiktet mitt.
Etterpå begynte jeg å lure på om jeg hadde lest kjemien helt feil. Jeg hadde riktignok ett ganske godt tegn på at hun ville se meg igjen. Hun hadde spurt om vi kunne ses igjen. Dermed gjorde jeg det naturlige og gikk på nettet for å finne ut om en klem kunne oppheve det.
I den første Reddit-tråden forventet folk et kyss hvis daten hadde gått bra. Greit nok. I den neste fortalte folk om strålende første dater der de overhodet ikke hadde hatt lyst til å kysse noen. Begge trådene var stort sett enige med seg selv, så det gikk i det minste fort å lese dem.
Så jeg spør dere. Hvis du hadde sittet og pratet med noen i nesten fire timer, ledd masse og selv spurt om dere skulle møtes igjen, ville du da forventet at den andre la noe i at du sa ha det med en klem?
