I ni måneder har jeg og en mannlig venn tilbrakt så mye tid sammen at det nesten føles som om vi dater. Ingen av oss har kalt det det.
Etter omtrent fire måneder prøvde vi oss på litt seksuell nærhet en kveld – med hender og munn. Det gikk dårlig: Jeg kastet opp på ham. Dagen etter sa han at han ikke ville prøve igjen, og vi gikk tilbake til å være venner.
Siden har vi ikke gjort noe fysisk, men vennskapet vårt har fortsatt en ganske tydelig datefølelse. Vi møtes ofte, og stundene sammen kan være intime. Vi flørter, han betaler gjerne, og jeg pynter meg. I hvert fall fra mitt ståsted er det mye spenning mellom oss.
I det siste har han likevel trukket seg unna. Jeg lurer på om han tror jeg ikke er interessert, siden jeg er for nervøs til å ta initiativ. Jeg prøver å hinte, men det virker ikke som om han oppfatter det. Han virker nervøs han også – men kanskje jeg tar feil.
Ingen av oss har vært i et forhold eller gjort noe sånt før. Kanskje vi begge venter på at den andre skal forklare hvordan dette fungerer. Jeg vil ikke presse ham til å ombestemme seg etter at han sa at han ikke ville gjenta det seksuelle forsøket. Samtidig vil jeg gjerne vite om han ser på oss som venner, som noe mer, eller bare som to mennesker som får vanlige avtaler til å føles ladet.
Jeg kan fortsette å pynte meg til dater ingen har sagt at vi skal på. Eller jeg kan si rett ut at jeg er interessert og spørre hvordan han føler det. Det siste høres enkelt ut. Det betyr ikke at det er lett.
