Jeg tror jeg vil ha sex med kjæresten min. Men når vi nærmer oss, blir jeg redd og begynner å lure på om han kommer til å se annerledes på meg etterpå.
Vi har vært sammen i over ett år, er veldig forelsket og har vært intime mange ganger. Likevel har jeg ikke klart å gjennomføre samleie.
Jeg vokste opp i et konservativt hjem. Da jeg var 18, fikk mamma meg til å love at jeg aldri skulle ha sex før jeg giftet meg. Jeg sa ja. Selv om jeg har prøvd å legge løftet bak meg, føles sex før ekteskapet fortsatt galt. Jeg er redd for at jeg på en eller annen måte blir uren hvis jeg mister jomfrudommen, og klarer ikke å bli kvitt den følelsen.
Kjæresten min har hatt sex før, og noen ganger får det meg til å føle at jeg nekter ham noe. Samtidig har han vært støttende når jeg har sagt at jeg ikke kan ha sex. Vi har snakket om det, og han er helt innforstått med at vi ikke har sex. Han lurer bare på om det faktisk er mitt eget valg, eller om jeg lar overbevisningene jeg vokste opp med bestemme for meg.
Sannheten er at jeg tror jeg vil ha sex med ham. Så blir jeg redd. Jeg begynner å lure på om han vil se annerledes på meg etterpå, og plutselig dukker det gamle løftet opp igjen.
Jeg er 21 og fyller 22 om noen måneder. Han er 24. Vi krangler ikke om dette, og han ber meg ikke om å gjøre noe. Jeg skulle bare ønske jeg visste om jeg holder fast ved en grense jeg selv ønsker, en gammel overbevisning jeg ikke klarer å slippe, eller litt av begge deler.
