En samtale med venner nylig fikk meg til å tenke på noe som skjedde med eksen min for flere år siden. Hun spurte en gang om jeg kunne tenke meg en trekant. Jeg svarte nei. Et ganske ettertrykkelig nei, faktisk. Selv syntes jeg ikke det var særlig rom for tolkning.
Noen måneder senere spurte hun igjen.
Det andre spørsmålet plaget meg mer enn det første. Første gang tok hun opp noe vi ikke hadde snakket om før. Det kunne hun jo ikke vite svaret på. Men da hun spurte på nytt, mente jeg at hun allerede visste hvor jeg sto. Jeg begynte å lure på om hun hadde hørt svaret mitt som «ikke akkurat nå», mens jeg hadde ment «dette vil jeg ikke».
Jeg sa at det ikke spilte noen rolle hvem den tredje personen var. Det fantes ingen bestemt kombinasjon som ville få meg til å ønske det. Jeg var opprørt over at vi hadde denne samtalen igjen, og det sa jeg også.
Jeg vet fortsatt ikke helt hva hun mente med å spørre to ganger. Men jeg vet at det påvirket hvordan jeg hadde det i forholdet. Den gangen vurderte jeg å slå opp på grunn av det. Vi gikk etter hvert fra hverandre av andre grunner, så jeg vil ikke framstille dette som årsaken til bruddet. Likevel var det en viktig sak for meg.
Nå lurer jeg på om jeg bør si tydelig fra mye tidligere når jeg dater noen. Og da mener jeg hele spørsmålet om å ha et forhold med flere, ikke bare trekanter. Jeg ønsker et monogamt forhold. Det er ikke noe jeg går og venter på å bli overtalt til å endre.
Samtidig føles det litt rart å legge fram en fast grense før den andre har foreslått noe som helst. Jeg vil ikke sitte på en tidlig date og høres ut som om jeg fortsatt krangler med eksen. Men jeg vil gjerne vite om vi ønsker samme type forhold før vi har blitt veldig knyttet til hverandre.
Hvor tidlig sier jeg det? Jeg vil at den neste kjæresten min skal forstå svaret mitt, og at vi begge skal være trygge på hva det betyr.
