Du kan være glad i noen og samtidig være usikker på om forholdet fungerer. Spørsmålet er ikke hvor lenge du klarer å holde ut. Det er om dere begge ønsker, og faktisk forsøker, å skape et forhold dere kan trives i.
Hva er problemet dere skal løse?
«Vi må kommunisere bedre» er en ambisjon, men ingen avtale. Er problemet at planene alltid avlyses? At husarbeidet faller på én? At et nei blir møtt med kulde? Beskriv hva som skjer, og hva som må bli annerledes.
Se etter om partneren kan snakke om sin del uten straks å gjøre samtalen til en liste over dine feil. Det gjelder begge veier. Ansvar kan deles uten at hvert problem må fordeles nøyaktig femti–femti.
Et nytt forsøk må synes i hverdagen
Avtal en konkret endring og et tidspunkt for å snakke om hvordan det går. Den som lover å ta ansvar for middag, skal ikke trenge en prosjektleder som minner om både handling og matlaging.
Spør også om ønskene deres lar seg forene. Nærhet, bosted, økonomi og graden av forpliktelse kan bety ulike ting for dere. Ingen trenger å være skurken for at forskjellen skal bli for stor.
Trygghet kommer før utholdenhet
Du skal kunne være uenig og sette grenser uten trusler eller frykt. Hvis det ikke er mulig, er trygg støtte viktigere enn enda et forsøk på å formulere deg perfekt. En person du stoler på kan hjelpe deg å tenke klart; vedkommende kan ikke bestemme om du skal bli.
Hvis begge vil, kan samtaler med en fagperson være en hjelp. De er ingen garanti eller et krav du må oppfylle før du får avslutte.
Gode minner er en del av historien deres. Det er dagens handlinger også. La begge deler telle når du vurderer neste steg.
