Noen ganger får tannlegen min litt større øyne idet han ser meg. Mer skal det ikke til før jeg begynner å lure. Er han glad for å se en pasient, eller er han glad for å se akkurat meg?
Jeg er 37 og pleier å merke det når en mann synes jeg er tiltrekkende. Med ham er jeg ikke lenger så sikker. Han har en sjarm som gjør at jeg nyter oppmerksomheten hans litt for godt. Jeg vet at han er sånn med alle. Likevel leter jeg etter den lille forskjellen som kan bety at det er noe spesielt med meg.
Det irriterende er at jeg skjønner hva jeg holder på med. Den enkle forklaringen er jo at en sjarmerende mann gjør jobben sin. Likevel skal det bare et lite skifte i ansiktsuttrykket hans til før jeg begynner å håpe igjen.
I tannlegestolen blir tiltrekningen vanskeligere å skyve unna. Han må stå nær meg for å komme til. Beinet hans berører armen min, og brystet hans kommer borti bakhodet mitt mens han arbeider. Det hører til situasjonen. For meg kjennes det likevel ikke hverdagslig. Jeg merker hvert lille øyeblikk med ham, og det har lite med tennene mine å gjøre.
En berøring ved leppen, hånden som holder forsiktig rundt kjeven min — jeg får med meg alt. Det betyr ikke at han prøver seg. Det betyr at jeg gjerne vil at berøringene skal bety noe. For meg har timen fått en erotisk spenning. Jeg har ingenting som viser at han opplever det på samme måte.
Etterpå er det lett nok å forklare forskjellen. Mens jeg sitter der, er jeg ikke noen nøytral tilskuer. Jeg er kvinnen som er betatt av ham. En mann jeg synes er attraktiv, har all oppmerksomheten rettet mot meg. Vi er tett på hverandre fordi han behandler meg, ikke fordi vi har valgt å komme nær hverandre utenfor tannlegekontoret.
Jeg tar meg stadig i å vente på at det neste blikket skal gi meg et svar. Det gjør det aldri helt. Jeg går derfra med inntrykk, men uten å vite hva de betyr.
Han har ikke invitert meg ut eller sagt at han er interessert. Det har ikke skjedd noe som gjør at jeg kan kalle dette gjensidig flørting. Lysten er min; hva han føler, vet jeg ikke. Jeg er vant til å stole på at jeg kan lese slike signaler, og akkurat dette opptar meg mer enn jeg hadde ventet.
Jeg har én time igjen neste uke. Én gang til skal jeg sitte i den stolen og nyte oppmerksomheten hans langt mer enn jeg hadde trodd.
