Jeg er ikke i tvil om at jeg har lyst til å utforske kinky sex. Jeg skjønner bare ikke hvorfor det ser ut til å få folk til å tro at vi kan hoppe rett til at de begynner å fortelle meg hva jeg skal gjøre.
Tanken kan være spennende, men det kan opptakten også. Jeg vil ha litt varme og oppmerksomhet, og kjenne at vi finner tonen før noen begynner å gi instrukser. Kyss meg i det minste først. Det er et ganske beskjedent ønske, ikke en avansert innvielse.
Noen ganger virker det som om «jeg er interessert i kink» blir tolket som grønt lys til å sette opp tempoet slik den andre vil. Det er det ikke. At jeg er nysgjerrig på en dynamikk, betyr ikke at jeg vil at alt skal starte på full styrke, eller at litt varsomhet ødelegger spenningen. For meg er et kyss ikke en omvei fra lysten. Det er en del av veien dit.
Så nei, jeg tror ikke jeg er ertete bare fordi jeg vil ha litt ømhet først. Jeg kan ha lyst på det eventyrlige og samtidig ønske at den andre møter meg som et menneske, ikke som en sjekkliste. Hvis det kommer en kommando, kan den vente til etter et kyss.
