For to kvelder siden dro jeg på en date som virket lovende. Det var bare oppfølgeren som uteble.
Jeg hadde matchet med en kvinne på Hinge. Hun hadde satt plasseringen sin til byen min, men bodde egentlig omtrent to og en halv time unna. Hun hadde flyttet plasseringen fordi det var få menn i nærområdet. Vi fikk god kontakt på melding og tok en kort telefonprat. Så spurte jeg henne ut.
Jeg kjørte de to og en halv timene for å møte henne, bestilte bord på en restaurant og kjøpte billetter til et show hun hadde sagt hun gledet seg til. En ganske enkel kveld, hvis man ser bort fra logistikken.
Middagen gikk veldig bra. Vi hadde mye til felles og kom inn på en sak vi begge brenner for. På showet lo og pratet vi mye. Jeg la armen rundt henne, og hun lente seg inntil meg. Hun sa at hun hadde det veldig gøy. På vei tilbake til bilen tilbød jeg å kjøre henne hjem. Hun sa ja med en gang.
Da jeg satte henne av, sa hun at hun hadde hatt det kjempegøy. Vi kysset og ønsket hverandre god natt rundt klokken ti. Jeg hadde fortsatt hele kjøreturen hjem foran meg, så jeg tenkte kanskje hun ville sende en rask «Takk for at du kom» eller «Kjør forsiktig». Det kom ingenting. Ingen krise, men telefonen og jeg så visst litt ulikt på hvordan kvelden hadde gått.
Ettermiddagen etter skrev jeg at jeg hadde likt daten og gjerne ville finne en ny dag å møtes. Nå nærmer det seg midnatt, nesten to døgn etter daten, og jeg har fortsatt ikke hørt noe. Jeg la også merke til at hun hadde endret plasseringen på Hinge tilbake til der hun bor. Vi matcher fortsatt, en liten administrativ detalj i en ellers stille situasjon.
Jeg syntes daten hadde gått veldig bra. Jeg hadde kjørt langt, planlagt kvelden og satt igjen med følelsen av at vi hadde fått god kontakt. Nå står jeg igjen med fem timer på veien, noen hundre dollar mindre og ikke noe svar. Det gikk visst kjempebra – helt til det var over.
