På den siste arbeidsdagen min ga en kollega meg blomster, sjokolade og et kort, og spanderte lunsj. Da vi klemte hverandre farvel, kjentes det så intimt at jeg et øyeblikk trodde vi kom til å kysse. Det gjorde vi ikke.
Jeg er 29, han er 35, og vi hadde fått en nær kontakt på den gamle jobben. Vi snakket lenge, flørtet og ga hverandre komplimenter. Etter hvert ble meldingene seksuelle. Jeg sendte nakenbilder, og vi innrømmet begge at vi var veldig tiltrukket av hverandre. Vi hadde aldri vært fysisk sammen.
Så fikk jeg vite at han hadde en forlovede. Det ble straks kleint mellom oss. Han beklaget og sa at han elsket henne og var lykkelig. Likevel kom blomstene, sjokoladen og den nære klemmen på den siste arbeidsdagen min.
Da jeg hadde sluttet, sa jeg at jeg gjerne ville holde kontakten. Han ba meg om ikke å sende meldinger, fordi det kunne føre til spørsmål fra forloveden. Han har heller ikke tatt kontakt. Siden har det vært helt stille.
Jeg vet at han valgte forholdet sitt, men lurer fortsatt på om han tenker på meg eller savner det vi hadde. Kanskje han også kjente på noe, men likevel ville beskytte livet han hadde valgt. Eller kanskje hemmeligholdet og spenningen fikk flørten til å virke større enn den var.
Vi kan komme til å møtes på en julemiddag med jobben neste måned. Da er vi edru. Jeg prøver å la være å gjøre én avskjedsklem til et tegn på hva som vil skje når vi møtes igjen.
