Jeg kommer stadig tilbake til et spørsmål jeg ikke finner noe godt svar på: Hvis begge deler ville fått meg til å avslutte forholdet, kunne det ene sviket likevel gjort mer vondt enn det andre?
I det første tenkte tilfellet oppdager jeg at mannen eller partneren min har hatt en romantisk affære med en kvinne jeg ikke kjenner. Den har vart i et par måneder, og de har hatt sex én gang. I det andre oppdager jeg at han har betalt en eskorte for ett seksuelt møte.
Ingen av delene har skjedd. Dette er hypotetisk. Jeg prøver å forestille meg at han står foran meg og forteller hva han har gjort, og kjenne etter hva jeg ville hatt vanskeligst for å høre.
Med affæren tror jeg at jeg ville hengt meg opp i månedene. Sexen ville betydd noe, men det ville også gjort vondt å vite at han hadde hatt en romantisk forbindelse til noen andre samtidig som han var sammen med meg. Hvor ofte hadde han tenkt på henne når vi var sammen? Hvor mye av hverdagen vår ville jeg begynt å se annerledes på i ettertid?
Med det betalte møtet tror jeg smerten ville samlet seg rundt selve beslutningen. At det ikke var noen pågående romanse, ville ikke gjort sviket borte. Jeg tror ikke «det skjedde bare én gang» ville gitt særlig trøst når den ene gangen var nok til å forandre forholdet.
Jeg nøler litt bare ved å sammenligne. Å si at det ene er verre, kan høres ut som om det andre er lettere å godta. Jeg tror ikke jeg ville godtatt noen av delene. Jeg ser for meg at utfallet ville blitt det samme.
Men det samme utfallet betyr ikke nødvendigvis den samme smerten. Ville tanken på flere måneder med romantisk involvering forfulgt meg mest, eller tanken på ett bevisst valg om å betale for et seksuelt møte?
Hvis jeg sto der og fikk vite sannheten, hvilken forklaring ville jeg helst ha sluppet å høre?
