En mann kan bruke en hel kveld på å være sjarmerende og så ødelegge overraskende mye ved å spørre hva jeg betaler for leiligheten. Tydeligvis skal økonomien gjennomgås på hjemveien.
Jeg er en kvinne i førtiårene som bor og jobber i en storby. Jeg møter stort sett menn på nettet. Etter noen få dater hender det at en mann følger meg hjem til bygården min. Vi har hatt det hyggelig, og jeg koser meg fortsatt i selskapet hans. Så kommer vi til inngangen, og plutselig blir han svært opptatt av boligmarkedet.
Eier jeg leiligheten? Hvor mye betaler jeg for den?
Dette har skjedd noen ganger nå. Nok til at jeg lurer på om jeg har gått glipp av et fast punkt i datingløpet. Først tar man et glass, så finner man ut om interessen er gjensidig, og deretter går man gjennom boutgiftene ved ytterdøren.
Spørsmålet om jeg eier, kunne jeg tatt som vanlig nysgjerrighet. Folk i byen snakker jo om bolig. Men når neste spørsmål er hvor mye jeg betaler, blir samtalen annerledes for meg. Vi har nettopp blitt kjent. Jeg var ikke forberedt på å legge fram tall.
Jeg svarer litt forskjellig etter humøret. Noen ganger sier jeg hva jeg faktisk betaler. Andre ganger spør jeg hvorfor de trenger å vite det så tidlig. Det synes jeg er et rimelig spørsmål, særlig siden de akkurat har stilt meg flere.
De svarer aldri.
Det er den delen jeg blir sittende og tenke på. Hadde de gitt meg en forklaring, kunne jeg i det minste forholdt meg til den. I stedet står jeg utenfor mitt eget hjem og lurer på hvordan en fin date fikk stemningen til en lånesøknad.
Jeg vet ikke om de bare er nysgjerrige, sammenligner utgifter eller prøver å finne ut noe helt annet. Jeg vet bare at jeg koste meg før vi kom fram.
Så, kvinner: Hva svarer dere når dette skjer? Og menn som spør: Hva håper dere å finne ut om en kvinne dere nettopp har møtt, ved å få vite hva boligen hennes koster?
