Kjæresten min ba meg om å ikke se på porno, og det har jeg latt være. Så kom jeg over en tilfeldig Instagram-modell og onanerte til bildene hennes. Siden har jeg gått og lurt på om jeg bør fortelle kjæresten min om det, eller om jeg gjør en privat fantasi til noe større enn den er.
Jeg er 21, hun er 20, og vi har et avstandsforhold. Jeg er veldig glad i henne og bryr meg om det vi har sammen. Jeg er fortsatt tiltrukket av henne også. Det har ikke endret seg, selv om jeg merker at jeg stadig må understreke det for meg selv når jeg tenker på det som skjedde.
Hun ba meg konkret om å holde meg unna porno. Jeg så ikke på porno, men den forskjellen har ikke fått den dårlige samvittigheten til å slippe taket. Jeg kan gå gjennom nøyaktig hva jeg gjorde og ikke gjorde, og likevel ende opp med den samme vonde følelsen.
En del av meg vil fortelle det nå, fordi det føles uærlig å holde det for meg selv. Jeg regner med at hun vil bli lei seg. Samtidig vet jeg ikke om det ville hjulpet forholdet vårt, eller bare gitt henne noe vondt å gå og tenke på.
Så ser jeg for meg at hun spør om det senere. Da ville jeg svart ærlig. Men ville det gjort mer vondt å høre det da, fordi jeg ikke hadde sagt noe på eget initiativ? Ville tiden som hadde gått, blitt enda en ting jeg måtte forklare?
Jeg reagerer nesten som om jeg har vært utro, selv om jeg ikke har vært involvert med noen andre og heller ikke ønsker det. Skyldfølelsen er så sterk at jeg sliter med å skille mellom grensen hun satte, og min egen tolkning av den.
Jeg har ikke fortalt henne det. Jeg står fortsatt mellom å si noe før dette vokser til en hemmelighet i hodet mitt, og å godta at en fantasi kan være privat. Jeg skulle ønske jeg visste hvilket valg som faktisk ville vært mest ærlig overfor henne.
