Vi har sendt flere meldinger til hverandre i det siste, og jeg hadde tenkt å spørre om hun ville finne på noe igjen. Det føltes som et naturlig neste steg: møtes en gang til, bli bedre kjent og se hvordan det kjentes.
Så fortalte en felles venninne at hun var helt sikker på at denne kvinnen bare liker meg som venn.
Da forsvant mye av motet. Jeg hadde gledet meg til å spørre, men plutselig føltes det pinlig før jeg engang hadde sendt meldingen. Jeg ble lei meg, og nå vet jeg ikke hva jeg skal gjøre.
Det frustrerende er at ingenting egentlig har forandret seg mellom oss to. Vi har fortsatt mer kontakt enn før. Hun har ikke selv sagt at hun bare vil være venner. Likevel ligger den skråsikre beskjeden fra venninnen vår i bakhodet hver gang jeg får et lite håp.
Jeg vet ikke helt hva venninnen bygger det på. Samtidig vil jeg ikke avfeie det bare fordi det ikke var det jeg ønsket å høre. Det er vanskelig å vurdere når jeg allerede liker henne.
Før virket det ganske enkelt å spørre om vi skulle møtes igjen. Nå lurer jeg på om den samme invitasjonen ville betydd to forskjellige ting: en mulig date for meg, og bare en hyggelig stund med en venn for henne.
Jeg har ikke spurt ennå. Jeg har fortsatt lyst til å se henne, men kjenner meg dum for å håpe at det kan bli noe mer.
Skal jeg sende meldingen jeg hadde tenkt å sende, eller har venninnen vår allerede gitt meg svaret?
