Jeg spør helt oppriktig: Finnes det ekteskap der ingen er utro? Jeg skjønner hvordan det høres ut. Men når jeg hører historiene folk forteller, kan det virke som om nesten alle ekteskap før eller siden innebærer en eller annen form for utroskap.
Det varierer hvordan det går etterpå. Noen blir sammen, andre går fra hverandre. Det jeg stadig legger merke til, er at utroskap dukker opp i så mange av historiene i utgangspunktet. Nesten som om det eneste åpne spørsmålet er hva paret gjør når det har skjedd.
Etter hvert påvirker det hva jeg ser for meg når jeg tenker på ekteskap. Jeg har lyst til å forestille meg to mennesker som velger hverandre, og som fortsetter å mene det. I stedet tar jeg meg i å lure på om svik er noe folk i det stille regner med å måtte håndtere en gang.
Jeg vet at det å høre mye om noe ikke sier hvor vanlig det faktisk er. Et ekteskap der begge er trofaste, gir kanskje ikke en historie som blir fortalt videre. Ingen oppdager noe. Ingen konfronterer noen. Ingen må ta en dramatisk avgjørelse om å bli eller gå. Men selv om jeg skjønner det, slipper ikke inntrykket helt taket.
Det er også forskjell på å si at utroskap forekommer, og å si at det er en vanlig del av ekteskapet. Det første gir plass til mange slags forhold. Det andre høres ut som noe jeg bør forberede meg på å akseptere.
Det er det jeg lurer på: Hører jeg et spesielt vondt utvalg av historiene, eller går folk inn i ekteskapet med helt andre forventninger til troskap enn jeg har?
Jeg vil gjerne høre om ekteskapene der ingen av dem har vært utro. Også hvis hele historien bare er at de fortsatt er sammen, og at ingen av dem har vært det.
