Hun sendte den første meldingen: «Hva driver du med?» Jeg svarte: «Skal akkurat til å dusje, du da?» Og det var hele samtalen. Ett spørsmål, ett spørsmål tilbake og overraskende mye ansvar lagt på en dusj.
Der og da syntes jeg svaret mitt var helt vanlig. Hun lurte på hva jeg gjorde, og jeg fortalte hva jeg skulle til å gjøre. Jeg spurte også om henne. Det føltes som et rimelig bidrag til å holde samtalen i live.
Men hun svarte aldri. Det var heller ingen merkelig lesebekreftelse å gruble over. Bare stille. Så nå sitter jeg selvfølgelig og lurer på om jeg klarte å rote til en samtale som var kortere enn en handleliste.
Høres «skal akkurat til å dusje» avvisende ut? Jeg mente det bare som en opplysning. Kanskje hun leste det som at jeg ikke hadde tid til å snakke, og nå trakk meg tilbake fra all kontakt med omverdenen. Det var i så fall litt mer dramatisk enn planlagt.
Det jeg henger meg mest opp i, er at hun tok kontakt først. Jeg avbrøt ikke dagen hennes med en ubedt rapport fra badet. Hun spurte, jeg svarte, og så var vi visst ferdige.
Hun kan selvsagt ha blitt opptatt. Eller distrahert. Eller lagt fra seg mobilen. Helt vanlige ting, som plutselig blir gåtefulle når man selv sitter og venter på neste melding.
Jeg er nysgjerrig på hvordan kvinner ville lest svaret mitt. Ville dere tenkt at jeg ikke var interessert i å prate? Hjelper «du da?» på slutten, eller hadde dusjen allerede overtatt hele budskapet?
Jeg vet jo ikke engang om noe gikk galt. Jeg har bare en samtale som stoppet opp, og en helt alminnelig dusj som nå er mistenkt i saken.
