Jeg fortalte kjæresten min at jeg hadde lyst til å ha sex med andre kvinner. Hun sa at hun ikke ville ha et åpent forhold. Følelsene mine var de samme etter samtalen. Nå visste jeg i hvert fall at hun ikke ønsket det samme som meg.
Vi er begge 19 år og har vært sammen i over to år. Jeg elsker henne. Som kjæreste er hun nesten alt jeg kunne ønske meg. Jeg går ikke rundt og håper at noen skal gi meg en grunn til å komme meg ut av et forhold jeg er lei av. Jeg vil være sammen med henne. Derfor er det heller ikke lett å innrømme resten.
De siste månedene har jeg fått stadig mer lyst til å ha sex med andre kvinner. Det handler ikke om et bestemt problem jeg kan be henne om å gjøre noe med. Jeg er nysgjerrig på hvordan det ville vært med noen andre. Jeg elsker henne, men nysgjerrigheten har ikke blitt borte.
Hun var min første sexpartner. Jeg var hennes tredje. Jeg tror forskjellen mellom oss er noe av grunnen til at jeg er så nysgjerrig. Samtidig vet jeg ikke hvordan jeg ville følt det om vi hadde like mye erfaring. Hun har opplevd noe jeg ikke har opplevd. Da er det lett å forestille seg at hun allerede har fått svar på noe jeg fortsatt lurer på. Om de erfaringene faktisk har gjort henne så sikker som jeg innbiller meg, vet jeg ikke.
Kanskje var det ikke så smart å fortelle henne alt dette. Men jeg mente at hun fortjente å vite hva jeg gikk og tenkte på. Hvis jeg hadde holdt det for meg selv, kunne vi ha sluppet en vanskelig samtale. Lysten ville ikke blitt borte av den grunn. Nå vet hun det, og jeg har fått et tydelig svar på hva slags forhold hun vil ha.
Et åpent forhold kunne bare fungert som en løsning hvis hun også ønsket det. Det gjør hun ikke. Jeg skulle gjerne både vært sammen med henne og hatt sex med andre. Men vi kan ikke ha et slikt forhold når hun ikke vil.
Å fortsette forholdet betyr å velge et eksklusivt forhold, selv om nysgjerrigheten fortsatt er der. Å gå betyr å gi slipp på forholdet vårt for erfaringer jeg ennå ikke har, og som jeg ikke vet hva vil gi meg. Ingen av delene gir noen garanti for at jeg blir fornøyd med valget. Sex med andre kvinner er fortsatt noe ukjent for meg. Kjæresten min er en jeg allerede elsker.
Derfor hjelper det heller ikke bare å si at hun er en nesten perfekt kjæreste. Jeg kan sette pris på det vi har, og likevel ønske meg noe som ikke lar seg forene med forholdet vårt. Jeg kan ikke peke på noe hun mangler og si at det er forklaringen. Jeg vil heller ikke gjøre min egen nysgjerrighet til en kritikk av henne.
Jeg har vært ærlig med henne. Jeg har fått svaret hennes. Det jeg fortsatt ikke vet, er om jeg kan være i det forholdet hun ønsker, uten å fortsette å ønske at vi kunne hatt det annerledes.
