Jeg har vært sammen med forloveden min i over ni år. Vi er 27 og 31, og jeg trodde jeg kjente godt til hvordan vi ville håndtere noe vanskelig som berørte familien hans. Så, på en sammenkomst hjemme hos oss, så jeg broren hans kysse en annen kvinne.
Han flørtet med henne tidligere på kvelden. Mange av vennene hans la merke til flørtingen, og et par av vennene mine så også kysset. Kona hans var ikke der; hun hadde dratt hjem til det lille barnet deres.
Det jeg vet, er det jeg så. Jeg vet ikke hva som skjedde før eller etter, hva kysset betydde for dem, eller hva broren hans tenker om det. Likevel kjentes øyeblikket for stort til å legge fra seg.
Jeg står kona hans nær. Jeg mener at han bør fortelle henne selv, og jeg vil ikke være den som gjør det for ham. Samtidig er det vanskelig å møte henne og vite at jeg bærer på noe hun kanskje ikke vet. Jeg er redd for at hemmeligheten skal endre vennskapet vårt, også om jeg aldri sier den høyt.
Først mente forloveden min at jeg burde la saken ligge. Han var redd for at innblanding kunne skade forholdet til broren og skape uro i familien. Senere sa han at han kunne snakke med broren og be ham fortelle kona si. Han kunne ikke love at han faktisk ville gjøre det.
Han har også sagt at han selv ville ønsket å få vite det dersom rollene var byttet om. Men han vil ikke være den som splitter en familie. Jeg forstår at han står mellom lojaliteten til broren og det han mener at en partner bør få vite. Det gjør ikke stillheten lettere å være i.
For meg handler dette ikke bare om hvorvidt jeg skal fortelle kona hans. Jeg vil at broren skal ta ansvar for det jeg så, uten at jeg blir budbringeren. Men mens jeg venter på at han kanskje skal gjøre det, merker jeg at hemmeligheten allerede ligger mellom meg og forloveden min. Vi ser ulikt på hva det vil si å beskytte familien, og jeg vet ikke hvordan det vil påvirke tilliten mellom oss.
Jeg har ikke bestemt meg for hva jeg skal gjøre. Jeg vil fortsatt at han skal fortelle kona si selv. Samtidig vet jeg ikke hva det vil bety for vennskapet mitt med henne hvis jeg fortsetter å tie, eller for forholdet mitt hvis jeg ikke gjør det. Kysset så jeg. Resten vet jeg ikke — og stillheten har ennå ikke blitt lettere å bære.
