Vi ventet i omtrent fem uker før vi hadde sex. Nå kan det bli to eller tre ganger når vi tilbringer en dag sammen. Jeg liker sexen, men synes det gikk fort fra den første gangen til flere ganger om dagen.
Vi nærmer oss begge førti, og vi har datet i rundt to måneder. Jeg var ute etter et seriøst forhold fra starten av. Det sa han at han også var. Etter et par uker begynte han å hinte om at vi bare skulle date hverandre. Da det hadde gått en måned, gjorde han det helt klart: Jeg var kjæresten hans, og han traff ingen andre.
Jeg trengte å vite det. For å ha sex med noen må jeg kjenne at vi har et følelsesmessig bånd, og at ingen av oss dater andre. Det var faktisk han som først sa at han ville vente med sex. Han ville gi oss en ordentlig sjanse uten å skynde seg. Vi gikk på date minst to ganger i uka, så vi brukte tiden på å bli kjent.
Da vi først lå sammen, fungerte det godt mellom oss. Han har fortalt at han har stor sexlyst. Jeg synes ikke det er negativt. Jeg vil også ha et godt sexliv med en kjæreste, og når jeg føler meg trygg i forholdet, har jeg gjerne sex ofte.
Men de siste ukene har overgangen vært brå. Vi sees to eller tre ganger i uka, og han vil ha mye sex når vi er sammen. Det er som om jeg skulle ha blitt helt trygg på oss så snart vi hadde ligget sammen. Sånn er det ikke for meg. Jeg var klar for å ligge med ham. Jeg var ikke dermed ferdig med all usikkerheten rundt et helt nytt forhold.
Samtidig har han ikke sluttet å gjøre en innsats. Han tar meg fortsatt med på dater, vi finner på ting sammen, og han sender meldinger og holder kontakten. Det har ikke blitt slik at sex er det eneste vi har sammen.
Likevel tar jeg meg i å lure på om han vil ha så mye sex som mulig mens han kan. Ville det vært akkurat slik med nesten hvilken som helst kvinne han syntes var tiltrekkende og trivdes med? Jeg har ingenting som viser at det er sånn. Tvert imot gir han meg både tid og oppmerksomhet utenom sex.
Jeg skjønner også at det er vanlig å ha veldig lyst på hverandre i starten. Kanskje jeg gjør noe vi begge liker, til et problem. Men det hjelper ikke å fortelle meg selv at sexen er god når jeg fremdeles er urolig. Jeg vil ikke late som følelsene mine har kommet lenger enn de har, bare fordi vi passer godt sammen i senga.
Jeg vurderer å spørre om vi kan ha litt mindre sex i en måned eller to. Jeg har ikke sagt det ennå. Jeg angrer ikke på at vi lå sammen, og jeg har fortsatt lyst på ham. Jeg prøver bare å finne ut hvordan jeg kan be om mindre sex akkurat nå uten at han tror jeg har mistet interessen for ham.
