Jeg nevnte en av favorittpodkastene mine for en mann jeg hadde begynt å date. Han nøyde seg ikke med å huske navnet. Han undersøkte hvilken episode det var lurt å begynne med, og satte i gang med å lytte. En liten ting, kanskje. Men etter omtrent en måned med ham var det nettopp de små tingene jeg hadde å gå etter. Denne ga meg lyst til å bli bedre kjent med ham.
Jeg er 31, han er 32, og vi har vært på tre dater. Etter det måtte jeg ut og reise, så vi holdt kontakten på melding mens jeg var borte. Nå er vi begge syke, og den fjerde daten lar vente på seg. Det har ikke kommet noen stor kjærlighetserklæring. Det jeg har lagt merke til, er hva han gjør etter at jeg har fortalt ham noe om meg selv.
Podkasten heter Betwixt the Sheets. Jeg fortalte ham om noe jeg liker å bruke tid på. Han kunne ha latt det bli med en hyggelig samtale. I stedet fant han ut hvordan han kunne komme i gang selv. Det var det som traff meg: Han gjorde faktisk noe med anbefalingen min.
Så var det en forestilling jeg skulle på med en venninne. Han likte allerede artisten, og da jeg nevnte den, bestemte han seg for å dra han også. Venninnen min ble syk, så det endte med at vi to gikk sammen. Det ble den tredje daten vår, og vi hadde det veldig fint.
Jeg likte at han ikke måtte late som han var interessert bare fordi jeg var det. Han likte artisten fra før. Begeistringen var der hos oss begge. Så tidlig i bekjentskapet var det ekstra hyggelig å finne noe vi hadde felles, og faktisk få glede av det sammen.
Til og med forkjølelsen ga et lite eksempel. Jeg nevnte et middel jeg pleier å ta med fra hjemlandet mitt når jeg er forkjølet. Vi begynte begge å lete etter noe tilsvarende her, samtidig. Omtrent en time senere hadde han vært ute og kjøpt det for å prøve det selv. Igjen hadde noe jeg sa ført til at han gjorde noe, helt uten at jeg ba ham om det.
På den første daten fortalte jeg også at jeg liker å gå på treningssenter med en venninne, selv om jeg iblant må ta pauser. Siden har det virket som om han har fått litt mer lyst til å komme i gang med treningen igjen selv. Jeg vet ikke hvor mye samtalen vår hadde å si for det. Men jeg la merke til at det skjedde etterpå.
Det er ingen store romantiske gester. Kanskje er det litt av grunnen til at jeg har festet meg ved dem. Jeg føler meg sett og verdsatt når han tar det jeg liker på alvor nok til å prøve det selv. Det jeg forteller, er ikke glemt så snart vi snakker om noe annet.
Jeg vet ikke hvordan dette kommer til å gå. Vi prøver fortsatt å få til date nummer fire. Men mens vi venter på at begge skal bli friske, gleder jeg meg allerede til å treffe mannen som faktisk hørte på podkasten.
