Jeg trenger at noen snakker meg ut av dette. Jeg kan ramse opp mange grunner til at hun ikke er til å stole på, og likevel finner jeg grunner til å bli.
Da vi møttes, hadde hun kjæreste, men var interessert i meg. I stedet for å si det rett ut spleiset hun meg med bestevenninnen sin, visstnok for å få meg ut av bildet. Jeg lå med venninnen. Senere var vi på bar, og hun flørtet med meg hele kvelden rett foran henne. Venninnen ble sint, de kranglet, og hun dro hjem med meg. Vi klinte mens venninnen fortsatt satt og surmulte. Det var rotete før vi i det hele tatt var et par.
Etterpå var hun utro mot kjæresten sin med meg flere ganger, også med seksuelle handlinger på jobb. Vi begynte å date to uker etter at hun og den langvarige kjæresten gjorde det slutt. Det er ikke akkurat en betryggende start, og jeg var heller ingen uskyldig tilskuer.
Nå sier hun at hun vil gå videre fra eksen, men hun holder fortsatt kontakten med ham. De har hund sammen, så det er en praktisk grunn til å snakke sammen. Samtidig liker hun oppmerksomheten hans og synes det er vanskelig å gi slipp. Hun tok heller ikke ordentlig tid til å komme seg etter bruddet før vi begynte å treffes.
Det er mer som bekymrer meg. Hun strever med å sette grenser og vil heller gjøre folk fornøyde enn å si ærlig hva hun selv vil. Hun holder følelsene inne og unngår å være sårbar. Etter hvert kommer følelsene ut på måter som ikke er sunne. Pengebruken uroer meg også. Hun bruker penger uten særlig plan mens sparepengene forsvinner, og betaler $1,300 i måneden på bilen.
Problemet er at jeg liker å være sammen med henne. Sexen er veldig bra, vi har det trygt og komfortabelt sammen, og kjemien er sterk. Jeg begynner å få følelser for henne, selv om jeg ikke stoler på måten hun håndterer forhold eller vanskelige samtaler på.
Jeg ser varsellampene. Jeg ser også hvorfor jeg fortsetter å svare på meldingene hennes. Overbevis meg om at de gode sidene ikke er nok til å gjøre dette til en god idé.
