Hvis en kvinne skulle gjøre det slutt med meg etter at én av oss, eller begge, hadde prøvd alt for å redde forholdet, hvordan ville jeg ønsket at hun sa det? Da mener jeg at vi har kommet forbi punktet der løsningen er å foreslå enda en samtale, som om det ikke har falt oss inn før.
Jeg tror jeg ville ønsket å få vite det tidlig i samtalen. Hvis vi satt på hver vår side av et bord, ville jeg heller hørt tydelig hva hun hadde bestemt seg for enn å bruke tjue minutter på å lure på hvorfor hele kvelden føltes så nøye planlagt.
Samtidig ville jeg ønsket at hun møtte meg med varme. Selv om vi var ferdige som kjærester, hadde vi jo delt noe som betydde noe. Jeg ville satt pris på en ærlig forklaring og muligheten til å stille spørsmål. Men jeg hadde neppe trengt en fullstendig liste over alt hun ikke likte ved meg lenger.
Det vanskeligste ville kanskje vært å gå derfra uten å vite om det faktisk var slutt. Hvis hun sa at hun trengte litt avstand, men allerede hadde bestemt seg for å gå, kunne jeg blitt sittende og vente. Jeg kunne trodd at jeg ga henne en pause, mens hun mente at hun hadde sagt farvel.
Jeg ville heller ikke ønsket å få beskjeden midt i en krangel og så måtte finne ut etterpå om hun mente det. Og det ville gjort ekstra vondt å oppdage at andre visste det før meg. Jeg ville gjerne fått de første minuttene til å forstå at forholdet var over, uten at andre var involvert.
Men dette er det jeg tror nå, før jeg sitter i den samtalen. Kanskje ville jeg trengt flere svar enn jeg hadde sett for meg. Kanskje ville jeg oppdaget at jeg ikke orket å høre ett ord til.
Så hvis forsøkene på å redde forholdet er over: Hva ville du helst ønsket at en kvinne sa? Og hvilken måte å få beskjeden på ville vært vanskeligst for deg?
