Et fiktivt dilemma om et voksent fellesskap.
Da jeg flyttet i februar 2024, ble Anna en viktig venn. Gjennom henne fant jeg en ukentlig bokklubb og et miljø der voksne kunne snakke åpent om kink. Jeg likte at det fantes regler. Ingen skulle bli presset til å flørte eller delta i noe intimt.
Etter hvert ble jeg usikker på hvordan reglene ble brukt. Da Lisa og partneren gikk fra hverandre, var det Lisa som forsvant fra gruppen. Begrunnelsene var uklare. Senere fikk også Anna beskjed om at hun ikke lenger var velkommen, uten at jeg forsto hva som hadde skjedd.
En regel er ikke tydelig bare fordi den står skrevet
Et privat fellesskap kan sette grenser for oppførsel. Det kan også være nødvendig å beskytte medlemmer. Men når like situasjoner ser ut til å bli behandlet ulikt, er det rimelig å spørre hvem som tar beslutningene og hvordan bekymringer kan tas opp.
Jeg hadde ikke full oversikt over konfliktene. Jeg skulle ikke fylle hullene med rykter eller forklare folks humør med deres seksuelle praksis.
Min egen grense var mindre uklar
Under en lunsj presset en deltaker på for seksuell kontakt jeg ikke ønsket. Partneren min grep inn, men mitt nei skulle ha vært tilstrekkelig. Jeg trengte ingen annen persons tillatelse til å bli respektert.
Samtykke til en bestemt rolle eller aktivitet i én sammenheng gir ingen generell adgang til kroppen din. Medlemskap, vennskap og erfaring i miljøet endrer ikke det.
Jeg kunne dokumentere hendelsen og ta den opp med en ansvarlig person dersom det føltes trygt. Jeg kunne også trekke meg unna og beholde kontakten med venner utenfor gruppen.
Et godt fellesskap skal gjøre det mulig å høre til uten å gjøre grensene dine til prisen for medlemskapet.
