Jeg oppdaget at kjæresten min ikke bruker såpe da jeg skulle dusje hos ham. Det var ingen dusjsåpe der, så jeg spurte. Han sa at han var tom. Det hørtes helt greit ut. Heldigvis hadde jeg en liten flaske dusjsåpe fra et hotell liggende i bagen. Endelig fikk jeg bruk for den jeg hadde glemt å kaste.
Etterpå kom jeg på at han hadde dusjet før meg. Jeg ertet ham med at han måtte lukte når han nettopp hadde dusjet uten såpe. Jeg regnet med at det fantes en enkel forklaring. I stedet fortalte han at han vanligvis ikke bruker såpe. Han mener vannet gjør jobben.
Vi er begge 22. Vi har vært ordentlig sammen i rundt fire måneder, etter å ha truffet hverandre mer uforpliktende i tre måneder før det. Jeg liker ham veldig godt, og begge ønsker å satse på forholdet. Jeg kan se for meg en framtid med ham. Jeg hadde bare ikke sett for meg at vi måtte forhandle om dusjsåpen først.
Når jeg hadde overnattet hos ham, dro jeg som regel neste morgen for å ta fatt på dagens gjøremål. Jeg hadde aldri dusjet der før og derfor heller aldri hatt noen grunn til å undersøke hva han faktisk gjorde på badet. Vi hadde delt seng en stund. Hvordan han dusjet, hadde jeg tydeligvis ikke fått med meg.
Leiligheten hans er ikke plettfri. Det er ikke min heller. Rommet hans kan være rotete, oppvasken blir stående en stund, og han vasker sengetøy omtrent én gang i måneden, mens jeg gjør det annenhver uke. Jeg hadde lagt merke til forskjellene og latt dem passere. Men det var ingenting ved hans personlige hygiene som hadde fått meg til å reagere. Jeg hadde ikke kjent noen vond lukt, heller ikke når vi var tett på hverandre.
Så jeg spurte litt mer. Dette var ikke bare et midlertidig problem med en tom flaske. Ingen såpe, ingen skrubbing. Jeg spurte om underlivet, og der var han ekstra nøye med å holde såpen unna. Føttene fikk heller ingen. For hvert svar ble det mindre relevant at han først hadde sagt at han var tom for dusjsåpe.
Det som gjør det litt vanskeligere, er at en venninne som hadde møtt ham, sa at han luktet vondt. Jeg hadde ikke kjent det selv. Nå lurer jeg på om han lukter innimellom uten at jeg har merket det, eller om jeg rett og slett har vent meg til lukten hans. Jeg kan fortsatt ikke påstå at jeg har kjent noe jeg ikke har kjent. Jeg er bare blitt litt mindre sikker på min egen nese.
Jeg vil ikke slå opp på grunn av dette. Jeg liker ham og vil fortsatt se hvor forholdet kan føre. Men nå som jeg vet hvordan han dusjer, er det vanskeligere å la det ligge. Dette får meg ikke til å gå fra ham nå. Hvis han nekter å gjøre noe med det, kan det endre seg.
Det jeg ikke har funnet ut av, er hvordan jeg skal si at jeg trenger at han bruker såpe, uten å være slem eller ende opp med å passe på ham som en mor. Jeg ønsket meg et seriøst forhold med ham. Jeg hadde ikke ventet at en av de første alvorlige samtalene våre skulle handle om hvorvidt det trengs noe mer enn vann i dusjen.
