Da kjæresten min begynte å gjøre narr av kroppen til Beyoncé, sa jeg nesten ingenting. Så la jeg på. Vi har snakket om det før: kjendiser alle synes er sexy, men som vi ikke helt ser appellen ved. Men denne gangen nøyde han seg ikke med at hun ikke var hans type. Han snakket om cellulittene hennes med ren avsky. Jeg er en stor dame. Jeg har også cellulitter.
Han ringte tilbake. Jeg skrudde av lyden og sa at vi fikk snakkes senere. Vanligvis får han meg til å le når han tar av om ting som irriterer ham. Det var vel det jeg ventet nå også, enda en morsom tirade fra mannen jeg har vært sammen med i to år. I stedet begynte jeg å lure på hvordan det skulle bli å kle av meg foran ham igjen.
Jeg er 38, han er 50, og vi har et avstandsforhold. For det meste har vi hatt det fint. Vi har flere ganger snakket om kjente sexsymboler vi ikke synes er spesielt tiltrekkende. At noen er talentfulle eller har stor suksess, betyr jo ikke at vi skjønner hvorfor alle synes de er så flotte. Vi har ikke pleid å plukke fra hverandre kroppene deres på den måten.
Da han nevnte Beyoncé, protesterte jeg. Jeg synes hun er nydelig. Vi trenger ikke å ha samme smak. Men dette var mer enn å si at en kvinne ikke var hans type. Han gjorde narr av noe jeg selv har, og selv om han ikke snakket om meg, tok jeg det personlig.
Kommentaren traff også et sårt punkt: Vi har nesten ikke noe sexliv, selv om jeg har prøvd å få det til. Vi gjør ikke noe seksuelt mens vi er fra hverandre, og når han har vært på besøk, har vi hatt sex bare to ganger til sammen. Det har plaget meg. Men han har forsikret meg så mange ganger om at han er tiltrukket av meg, at jeg hadde sluttet å bekymre meg. Nå vet jeg ikke helt om jeg klarer å stole på de samme forsikringene.
Jeg vet at det han sa, ikke beviser hva han synes om kroppen min. Han kan mislike utseendet til en kjendis og likevel ha lyst på kjæresten sin. Jeg kan ikke lese tankene hans. Det jeg ikke får ut av hodet, er hvor lett det var for ham å snakke så nedsettende. Etterpå var tanken på å vise ham kroppen min blitt vanskelig.
Det handler heller ikke om at jeg måler meg mot Beyoncé. Jeg trenger ikke å se ut som en kjendis for å ønske at kjæresten min skal ha lyst på meg. Det vonde er forskjellen mellom hvor trygg jeg trodde jeg var med ham, og hvor usikker jeg er blitt på kroppen min.
Jeg har lagt planer og jobbet for at vi skal få en framtid sammen. Derfor er dette blitt større enn én vond telefonsamtale. Jeg er redd jeg satser på et forhold der han vil ha den følelsesmessige støtten min, men ikke vil ha meg seksuelt. Det er en frykt, ikke noe han har innrømmet eller jeg har funnet ut. Foreløpig har jeg sagt at vi får snakkes senere. Han pleide å få meg til å føle meg trygg. Nå vet jeg ikke om jeg klarer å slappe av når jeg kler av meg foran ham.
