Hvis jeg fant ut at kjæresten min hadde løyet om hvor hen kom fra, tror jeg først at jeg ville lurt på om jeg hadde misforstått. Det er jo en så grunnleggende opplysning. Noe man gjerne forteller tidlig, og så sjelden tenker på å stille spørsmål ved.
Jeg ser for meg at vi sitter på hver vår side av et bord, og at jeg ber om å få det forklart en gang til. Var det snakk om et annet hjemsted, et annet land eller et sted hen bare hadde bodd en stund? Det kan være komplisert å svare på hvor man kommer fra. Jeg ville prøvd å forstå om svaret hadde vært sammensatt, eller bevisst usant.
Hvis det faktisk var en løgn, tror jeg ikke selve stedet ville vært det verste. Jeg ville visst hvorfor hen hadde valgt et annet, og hvorfor jeg hadde fått fortsette å tro på historien. Skam, behov for privatliv eller en vond fortid kunne påvirket hvordan jeg tok imot forklaringen. Om det ville gjort løgnen lettere å godta, vet jeg ikke.
Jeg kan heller ikke si hvor mye det ville endret forholdet. Det ville avhenge av hvor lenge vi hadde vært sammen, og hvor mange ganger historien hadde kommet opp.
Men jeg kan se for meg spørsmålet jeg ville ventet på svar på: Hva trodde du ville skje hvis du fortalte meg sannheten?
