I går kveld pakket jeg klærne til kjæresten min og satte dem ved ytterdøra. Nå sitter jeg og lurer på om jeg overreagerte. Jeg er 32, han er 35, og vi har vært sammen i litt over to år og bor sammen.
For omtrent to måneder siden kjøpte han bil. Før det jobbet han mandag til fredag fra åtte til fire, og jeg pleide å hente ham rundt halv fem eller fem. Etterpå var han vanligvis hjemme. Med egen bil har han vært mer ute om kveldene, men det har stort sett ikke plaget meg.
I går kom han hjem fra jobb, sov en time og dro i halv seks-tiden for å feire en bursdag med venner og søskenbarn. Da klokka nærmet seg ti, hadde jeg knapt hørt fra ham. Det var uvanlig. Ellers tar han gjerne kontakt nesten hver time hvis vi ikke har snakket sammen.
Jeg sjekket posisjonen hans. Han var på en nesten folketom parkeringsplass der vi hadde hatt en intim stund tidlig i forholdet. Akkurat det stedet gjorde meg mistenksom med en gang.
Jeg sendte en melding og spurte hva han gjorde. Ikke noe svar. Så prøvde jeg FaceTime. Han svarte ikke da heller. Fem–ti minutter senere ringte jeg igjen. Mens det ringte, skrev han at han snart skulle dra, og at han var full.
Posisjonen begynte å bevege seg. Jeg ringte omtrent tre ganger til uten svar. Etter rundt to minutter stoppet han og tok telefonen. Han gikk ut av bilen og sa at han måtte tisse.
Jeg spurte hvorfor han ikke hadde svart. Vanligvis tar han telefonen nesten med en gang, men nå syntes jeg han vek unna spørsmålet. Da han satte seg inn igjen, tok han straks på seg en AirPod, selv om telefonen vanligvis kobler seg til bilens Bluetooth.
Jeg spurte om noen var sammen med ham. Hvis han var alene, kunne han vise meg passasjersetet og baksetet? Han nektet flere ganger. Etter omtrent fem minutter fram og tilbake la han på. Det hadde han heller aldri gjort før.
Da pakket jeg klærne hans. Ti minutter senere ringte han to ganger, men jeg avviste begge anropene. Omtrent fem minutter etter det kom han inn på rommet og spurte hvorfor jeg oppførte meg sånn.
Han sa at han bare ville ha meg, at ingen hadde vært i bilen, og at han hadde hjulpet en venn med startkabler. Telefonen hadde ligget igjen i bilen. Jeg måtte stole på ham.
Jeg sa at det ville beroliget meg om han bare hadde vist meg setene. Han svarte at jeg slet ham ut. Jeg vet fortsatt ikke om noen var der. Klærne hans sto ved døra, og jeg lurte på om jeg hadde gått for langt.
