Når jeg spiller basketball, hender det at noen av de yngre mennene tar av seg T-skjorten. De er voksne, ser bra ut og er i god form. Mageøvelser har tydeligvis hatt en mer stabil plass i livene deres enn hos resten av oss.
Det har kona mi lagt merke til.
Hun liker markerte magemuskler og den V-formede linjen nederst på magen. Flere av dem har begge deler, og jeg har tatt henne i å sende raske blikk mot magene deres mer enn én gang. Hun stirrer ikke. Hun kikker, og så fortsetter hun som vanlig.
Hun er diskret. Hadde jeg ikke vært mannen hennes og visst hva hun synes er tiltrekkende, ville jeg kanskje ikke merket det. Hun stopper i hvert fall ikke kampen for å be om bedre sikt.
Derfor er jeg mest nysgjerrig. Vi har det godt sammen. Hun respekterer meg, og forholdet vårt er veldig bra. Det ligger ikke en hel rekke andre problemer bak dette. Jeg har bare lagt merke til blikkene hennes og begynt å lure på hva jeg føler om dem.
Noe av det vanskelige er at det skjer så lite. En T-skjorte kommer av, hun tar en rask titt, og så er alt som før. Imens skal jeg spille basketball, som allerede gir meg nok å følge med på.
Jeg kan beskrive nøyaktig hva hun gjør. Det er vanskeligere å si hva jeg mener om det. Er et diskret blikk på en attraktiv kropp så vanlig at jeg henger meg for mye opp i det? Eller er det rimelig å kjenne at det går en grense når jeg er rett der?
Kampen fortsetter. Hun ser helt upåvirket ut. Jeg prøver fortsatt å avgjøre om det halve sekundet er noe vi bør snakke om.
