Jeg var student da kona mi fortalte at hun tente på å spise og legge på seg. Hun hadde aldri sagt det til noen før. Jeg skjønte at det kostet henne å fortelle meg det, og ville være ærlig tilbake. Dette var ikke noe jeg tente på, og jeg var ikke komfortabel med å utforske det sammen med henne.
Vi er begge 25 nå. Vi har vært sammen siden videregående og gift i halvannet år. Etter den første samtalen ble det så vanskelig mellom oss at jeg ikke visste om forholdet ville holde. Vi fortsatte å være sammen, men fant aldri noen løsning. Hun har tatt det opp flere ganger siden. Svaret mitt har vært det samme.
Kroppen hennes har forandret seg i løpet av årene våre sammen. Jeg har elsket henne og vært tiltrukket av henne hele veien. Jeg forventet aldri at hun skulle se ut som da vi møttes resten av livet. Jeg har aldri ment at hun måtte beholde den samme kroppen for at vi skulle kunne være sammen.
Men da hun fortalte om denne lysten, sa jeg også at jeg vanligvis synes slankere kropper er mer tiltrekkende. For meg var det en preferanse som ikke endret at jeg syntes hun var attraktiv. Nå er jeg redd det hun sitter igjen med, er at jeg skulle ønske hun så annerledes ut. Jeg vet ikke hvordan jeg skal forklare forskjellen uten at det høres selvmotsigende ut.
Jeg syntes ikke det hun fortalte, var ekkelt, og ville ikke få henne til å skamme seg. Jeg sa bare at jeg ikke trodde jeg ville like å se henne legge på seg med vilje. Jeg kan godta at dette tenner henne uten å kjenne den samme lysten selv. Den forskjellen har likevel ikke gjort det lettere å snakke om.
Vi kom oss videre som par uten at ønsket hennes forsvant. Jeg begynte heller ikke å dele det. Det blir tydelig hver gang hun tar det opp igjen.
Hun har sagt at hun hater at hun liker dette, og skulle ønske hun ikke gjorde det. Hun har også lenge strevd med selvfølelsen. Jeg er redd skammen rundt kroppen og denne lysten gjør det enda tyngre for henne. Jeg vil ikke at mangelen min på begeistring skal gi henne enda en grunn til å føle at det er noe galt med henne.
Samtidig er jeg sikker på at det ville påvirke tiltrekningen min om hun valgte å utforske dette. Å si noe annet for å berolige henne ville ikke vært ærlig. Men når jeg sier det, er jeg redd jeg holder henne igjen. Jeg vil ikke at hun skal oppleve at det er jeg som bestemmer over kroppen hennes.
Vi har god sex som vi begge liker. Det gjør ikke ønsket hennes mindre virkelig. Jeg kan ikke bare avfeie det fordi sexlivet vårt fungerer. Det er fortsatt noe hun vil utforske, og som jeg ikke vil være med på.
Nå har vi vært gift i halvannet år, og samtalen har kommet tilbake gang på gang. Jeg vet fremdeles ikke hvordan jeg skal svare uten at det høres ut som om jeg enten gir henne lov eller nekter henne.
