Det var ingen nye meldinger i den arkiverte samtalen. Likevel fortsatte jeg å bla, helt tilbake til juli. Da hadde kjæresten min og jeg vært fra hverandre i noen dager. Etter det jeg fant, og forklaringen han ga meg, ble det vanskelig å tro på et vennskap jeg allerede hadde anstrengt meg for å godta.
Jeg er 25, og han er 24. I juli hadde vi en stygg krangel, og jeg gjorde det slutt. Noen dager senere bestemte jeg meg for å tilgi ham, og vi ble sammen igjen. Jeg tenkte at vi to skulle prøve på nytt etter det som hadde skjedd. Så fikk jeg vite at han hadde møtt en annen kvinne samme dag som jeg slo opp.
Hun var en gammel venninne, forklarte han. Han hadde trengt trøst og noen å være sammen med. Jeg spurte om de noen gang hadde hatt sex. Det hadde de, to år tidligere. Det hadde ikke fungert mellom dem den gangen, sa han, og nå var de bare venner.
Jeg ville gjerne tro ham. Det er jo mulig å ha ligget med noen uten å ønske seg noe mer med dem senere. Jeg ville heller ikke gjøre henne til et problem bare fordi hun kjente ham før jeg gjorde det. Så jeg prøvde å stole på det han sa. Men at han hadde møtt akkurat henne den dagen vi gikk fra hverandre, var ikke helt lett å legge bort.
Så fikk jeg et glimt av meldingene hans og la merke til at samtalen med henne var arkivert. Etterpå åpnet jeg den og lette videre. Jeg snoket, og det er mitt ansvar. Jeg fant ingen nylige meldinger. Men jeg fant meldinger fra juli, da vi kranglet og var fra hverandre noen dager. Det var de dagene han hadde sagt at han bare trengte en venninne.
Da jeg tok opp meldingene med ham, sa han at han hadde vært sårbar. Hun hadde vært der gjennom mange opp- og nedturer. Derfor følte han at ingen andre egentlig forsto ham. Han mente ikke at han hadde sagt noe galt. Og han innrømmet at han kanskje ville ha vurdert noe med henne hvis vi ikke hadde blitt sammen igjen.
Det var den innrømmelsen som fikk meg til å stusse på «bare venner». Vi hadde faktisk slått opp da han møtte henne. Jeg forstår det, uten at resten dermed kjennes greit. Før dette hadde jeg forsøkt å godta et vennskap mellom to som hadde hatt sex før. Nå sa han at han kanskje ville ha vurdert noe mer med henne hvis vi ikke hadde blitt sammen igjen.
Dessuten var det vondt å høre at hun var den som forsto ham, mens jeg var den han hadde kranglet med. Hva hun ønsket, vet jeg ikke. Jeg har inntrykk av at hun også har følelser for ham. Men det er bare min mistanke; det han fortalte, sier ikke hva hun føler. Gamle meldinger beviser heller ikke at det foregår noe nå.
Vi ble sammen igjen. Hun er fortsatt i livet hans, og han ser ikke noe galt i det han sa til henne. Jeg prøver fortsatt å forstå hva slags vennskap dette er. Han sier at de bare er venner nå. Etter det han fortalte, klarer jeg ikke å høre det på samme måte.
