Et fiktivt samlivsdilemma.
Kona mi, Laura, er 46. Vi har vært gift i tretten år. Før hun reiste til Puerto Vallarta med venninnen sin, spøkte vi om at hun kunne more seg uten dårlig samvittighet. Vi viste til en massasjeopplevelse hun hadde fortalt om to år tidligere.
Jeg trodde jeg var åpen og avslappet. Kanskje håpet jeg også at ferien skulle gi oss mer energi hjemme. Men vi avklarte ikke ordentlig hva «more seg» betydde, hvilke kontakter vi eventuelt aksepterte, eller hva vi ønsket å vite etterpå.
Da hun kom hjem, fortalte hun om turer, hvalsafari og massasje. Da jeg spurte mer direkte om intim kontakt, opplevde jeg svarene som unnvikende. Senere leste jeg meldinger på telefonen hennes som beskrev mer enn hun hadde fortalt meg.
Uklare avtaler og skjulte opplysninger er ulike problemer
Jeg kan erkjenne at spøkene mine var uklare, og samtidig be om ærlige svar. Hun kan ha forstått friheten annerledes uten at det forklarer et senere svar som ikke stemmer. Før vi avgjør hva dette betyr for oss, må vi finne ut hva hver av oss faktisk mente og gjorde.
At jeg leste private meldinger uten tillatelse, må også tas opp. Mistanke gir ikke en generell rett til å overvåke partneren. Det er mulig å være såret og samtidig ha krysset en grense selv.
Vi trenger en samtale, ikke en konkurranse i å være avslappet
Jeg vil spørre konkret om hva som skjedde og hva hun ønsker fremover, uten å kreve grafiske detaljer. Jeg må også si hva jeg ønsker. Jeg trenger ikke late som jeg trives med en ordning bare fordi jeg tidligere har spøkt om den.
En eventuell ny avtale må være tydelig og ønsket av begge. Hvis ønskene ikke lar seg forene, er det også et svar. Ingen av oss kan garantere forsoning ved å bruke de riktige ordene.
