Du har oppmuntret partneren din til å snakke mer om følelser. Nå gjør han det, men du kjenner deg tappet. Det kan være fristende å ønske den gamle, tilsynelatende selvsikre utgaven tilbake. Før du gjør det, skill mellom sårbarheten hans og hvordan dere fordeler omsorgen.
Følelser trenger ikke en maskulin innpakning
Tristhet eller usikkerhet gjør ikke en mann mindre verdig respekt. Du trenger heller ikke like alle deler av samspillet for å møte følelsene hans ordentlig. Spørsmålet er om det også finnes plass til deg.
Får du fortelle om en tung dag uten at samtalen straks flytter over til ham? Kan du si at du er sliten? Tar han ansvar for egne handlinger, også når han har det vanskelig?
Sett en grense for belastningen, ikke for følelsen
«Jeg vil gjerne høre hvordan du har det. I kveld trenger jeg også å snakke om min dag» er tydeligere enn «Jeg savner den sterke mannen du var». Hvis du ikke har kapasitet nå, si det og foreslå et tidspunkt du faktisk kan holde.
Det kan også være rimelig å foreslå flere steder å hente støtte: venner, egne aktiviteter eller en fagperson dersom han ønsker hjelp. Du kan være partner uten å være hele støtteapparatet.
Uenighet er ikke en anklage mot hele personen
Hvis samtaler om kvinners erfaringer eller rettigheter stadig ender med at du må forsikre ham om at han er god, kan du peke på det som skjer. «Jeg snakker om denne situasjonen. Jeg trenger at du lytter før vi gjør samtalen til en vurdering av deg.»
En hyggelig kveld sammen kan gi rom for glede. Den skal ikke brukes som betaling for at vanskelige temaer blir tillatt. Målet er et forhold der dere begge kan være mennesker, også på dager uten særlig sjarm.
