Partneren min og jeg avtalte at vi skulle velge film annenhver gang på de ukentlige filmkveldene våre. En grei ordning: to personer, én film, hver sin tur. Det burde gå an å få til uten å hente inn en revisor.
I det siste virker det likevel som de tre siste filmene har blitt valgt uten særlig interesse for hva jeg ville se. Jeg fører ingen protokoll, men tre filmer er nok til at jeg begynner å lure på hvor det ble av min tur. Den må ha blitt utsatt på ubestemt tid.
Denne helgen foreslo jeg noe annet. Forslaget ble avfeid, og jeg lot det ligge. Jeg sto ikke på mitt og minnet heller ikke om avtalen. Øyeblikket gikk over. Irritasjonen var dessverre mindre samarbeidsvillig.
Vi har det vanligvis veldig fint sammen. Det var noe av grunnen til at jeg ikke sa mer. Det høres så smålig ut å starte en krangel om en film. Jeg ser for meg at jeg må forklare noen at forholdets store stridsspørsmål er kveldens underholdning.
Samtidig ba jeg jo ikke om å få velge hver eneste gang. Jeg prøvde bare å bruke den turen vi allerede hadde avtalt at jeg skulle få. Ambisjonsnivået er ganske beskjedent.
Nå lurer jeg på om jeg burde ha sagt fra da forslaget mitt ble avfeid. Jeg vil gjerne at filmkveldene skal fortsette å være noe hyggelig vi gjør sammen. Og innimellom vil jeg gjerne være med på å bestemme hvilken film vi faktisk ser.
Gjør jeg for mye ut av dette, eller er det rimelig å spørre når det blir min tur?
