Jeg har lyst til å spørre dere kvinner om noe: Hva er det mest intime dere har opplevd med partneren deres som ikke hadde noe med sex å gjøre?
Jeg tenker på de stundene som kanskje ikke høres så spesielle ut når man forteller om dem. Selve hendelsen kan beskrives med én setning, mens det tar mye lenger tid å forklare hvorfor den betydde så mye.
Var det å bli tatt vare på da du ikke orket stort selv? Å si noe du hadde skammet deg over? Eller bare å sitte sammen uten å føle at du måtte finne på noe å si?
Dette er bare eksempler. Kanskje var det noe jeg aldri ville kommet på å spørre om. Det er nettopp det jeg er nysgjerrig på: at to mennesker kan gjøre noe helt hverdagslig og likevel huske det som et øyeblikk da de kom ekstra nær hverandre.
Og merket du det der og da? Visste du at dette kom til å bli et minne, eller skjønte du først senere hvor mye det hadde betydd?
Det trenger ikke å ha vært en stor gest. Hva skjedde mellom dere, og hvorfor har akkurat den stunden blitt værende hos deg?
