Jeg er 33 og har drevet med dominans og underkastelse med samtykke i over ti år. Nylig tok et nygift par i tjueårene kontakt for å få hjelp. Hun ville utforske en underdanig rolle, og han ønsket veiledning i å ta ledelsen.
Snart skal vi møtes fysisk for andre gang. Begge vil fortsette, men de har ulik erfaring, og hun er helt i starten av å utforske seksualiteten sin. Mye av det jeg er vant til, er fortsatt nytt og uvant for henne.
Hun er entusiastisk og har sagt at hun liker å jobbe med meg. Vi har prøvd strukturerte øvelser og aktiviteter vi har avtalt på forhånd, og jeg har gitt henne noen råd om hvordan hun kan finne ro i opplevelsen. Likevel forteller hun at det er vanskelig å komme inn i den dypt oppslukte tilstanden hun forbinder med underkastelse.
Det ser delvis ut til å avhenge av hvem som veileder henne. Sammen med meg har hun klart å nå den tilstanden. Med ektemannen har det bare skjedd noen få ganger, som regel med mye veiledning fra meg eller etter at hun og jeg allerede har jobbet sammen en stund.
Under det første møtet var mannen hennes med de siste timene. Hun viste ham hva hun hadde lært, og jeg likte å se hvordan hun tok med seg erfaringen inn i samspillet deres. Det å hjelpe dem begge med å delta var noe av grunnen til at jeg ønsket å bidra.
Nå vil hun at denne dynamikken også skal få plass i hverdagen deres. Det er det jeg grubler på før neste møte: Hvordan kan noe som foreløpig er så avhengig av at jeg er til stede, bli noe de to er trygge på sammen?
Jeg har en plan for neste møte, men vil gjerne høre andres erfaringer. Dette er ekteskapet deres, og akkurat nå står jeg for mye av veiledningen. Hvordan har andre hjulpet et par som begge ønsker dette, med å finne sin egen vei videre, særlig når den ene lettere finner ro i opplevelsen med hjelp utenfra?
