Han tilbød meg et sted å bo og en kveld ute med dans. Jeg sa ja. Først etterpå begynte jeg å lure på om svaret mitt kunne høres ut som et ja til noe mer.
Jeg er 24, han er 30. Vi møttes så vidt da jeg var på reise for noen måneder siden, og fant tonen. Så dro vi hver vår vei uten å utveksle nummer. God kjemi, heller dårlig oppfølging.
Senere matchet vi på en datingapp, og siden har vi holdt kontakten. Det første møtet var tydeligvis ikke helt glemt. Han bor noen timer unna, så å treffes igjen krever litt mer planlegging enn å ta en drink i nærheten.
Han spurte når jeg skulle til byen hans igjen. Jeg kunne bo hos ham, sa han, og så skulle han ta meg med ut og danse. Jeg liker ham godt, og overnatting der er fryktelig dyrt. Der og da hørte jeg en hyggelig invitasjon og en praktisk løsning. Jeg takket ja.
Etterpå ble jeg mer opptatt av overnattingen enn av dansingen. Kanskje han oppfattet svaret som et signal om at vi kommer til å havne i seng sammen? Vi har ikke snakket om sex eller noe i den retningen. Han har altså ikke sagt at han forventer sex. Det er jeg som i ettertid har begynt å lure på hva som ligger i invitasjonen.
Den kan jo være både gjestfri og flørtende. Jeg skulle bare gjerne visst om vi legger det samme i den. Selv har jeg ikke utelukket sex. Hvis vi treffes og det føles riktig der og da, kan jeg godt få lyst. Men det er et stykke derfra til å ha bestemt seg før jeg har reist.
Det er også derfor dette er vanskelig å ta opp. Jeg vil ikke gi et bastant nei som jeg ikke mener, men jeg har heller ikke sagt ja. Jeg vet at jeg liker ham. Hva jeg får lyst til etter at vi har vært ute og danset, er vanskeligere å vite på forhånd.
Prisen på et rom et annet sted var faktisk en del av vurderingen min. Jeg takket ikke ja til å bo hos ham som en indirekte måte å foreslå sex på. Det er kanskje ikke den mest romantiske forklaringen på at jeg ble glad for invitasjonen. Jeg så jo også hva jeg ville spare på et rom.
Jeg kunne sagt fra før turen at overnatting ikke betyr at sex er avtalt. Kanskje det bare blir en kort og helt vanlig prat. Samtidig er jeg redd for å gjøre et stort nummer av en forventning han aldri har hatt. Lar jeg være å si noe, slipper jeg den samtalen foreløpig, men fortsetter å lure på om vi ser for oss samme besøk.
Jeg har ikke tatt det opp ennå. Før jeg drar, må jeg finne en måte å si det på som verken høres ut som et løfte om sex eller som om jeg har avvist ham på forhånd.
