Vi kom hjem med 39 fine bilder av oss som par. En dame som var ute og luftet hunden, hadde til og med stoppet for å hjelpe oss med å ta dem. Hjemme hos meg satte vi oss ned og valgte hvilke vi skulle legge ut. Mine lå på Instagram samme kveld. En uke senere ventet jeg fortsatt på hans bidrag.
Jeg møtte ham i juni, og vi begynte å date i juli. Den 3. oktober, på vår femte date, spurte han om jeg ville bli kjæresten hans. Det gikk litt fort for meg. Jeg liker vanligvis å bruke god tid, men jeg likte ham og var redd for å miste ham hvis jeg sa at det var for tidlig. Så jeg sa ja, selv om jeg helst ville ha tatt det roligere.
Det var jeg som foreslo et innlegg på Facebook og at vi skulle sette hverandres navn i forholdsstatusen. Jeg ville se om han mente alvor. En liten test forkledd som en gladnyhet, altså. Vi var knapt blitt sammen før jeg ville ha det bekreftet skriftlig. Han gikk med på det.
Et par dager senere fjernet han innlegget. Forholdsstatusen lot han stå, med navnet mitt og det hele. Det er en forskjell på å slette ett innlegg og å fjerne alle spor av at man har kjæreste. Likevel var det det som manglet, jeg hang meg opp i.
I det første innlegget hadde vi satt to separate bilder ved siden av hverandre. På mitt var det mest hår å se. Han hadde nevnt at vi burde ta et bilde sammen først, så jeg tenkte at det kanskje var forklaringen. Greit nok. Når man først kunngjør et forhold, er det en fordel om begge er synlige. Hår alene sier tross alt lite om hvem han er blitt sammen med.
De neste ukene prøvde jeg derfor å få til en liten fotoseanse med ham nede ved elva. Forrige helg fikk vi det til. Det ble 39 bilder jeg virkelig likte, og etterpå valgte vi favorittene hjemme hos meg. Vi hadde både nok å velge mellom og hjelp fra en frivillig fotograf.
Jeg la ut bildene fordi jeg var glad. Jeg likte å se oss sammen og tenkte at jeg kanskje hadde møtt en som passet bedre for meg enn tidligere kjærester. Folk sa vi var et fint par. Det sa han også. Endelig hadde vi ordentlige bilder av oss to sammen. Jeg var glad for å kunne vise dem fram, ikke bare sette to portretter ved siden av hverandre.
Han spurte hva folk hadde sagt om bildene. Jeg fortalte at reaksjonene var positive, og spurte rett ut om han ville legge ut noen selv. Svaret var «haha, så fint». Det var ikke så lett å bli klok på. Etterpå sa han at han burde legge ut et, og ba meg tagge ham i mitt innlegg.
Hvis jeg tagget ham, ville navnet hans stå i innlegget mitt. Men jeg ønsket at han selv skulle vise at han var glad for å være sammen med meg. For andre ville det kanskje se omtrent likt ut, men for meg er det forskjell på at jeg legger ut noe, og at han velger å gjøre det selv. Samtidig vil jeg jo at han skal gjøre det av seg selv. Nå har jeg allerede bedt om det.
Vi har vært offisielt sammen i omtrent en måned. Forholdsstatusen står der fortsatt, og jeg vet ikke hvorfor bildene uteblir. Kanskje han legger mindre i et innlegg enn jeg gjør. At han ikke har delt et bilde, forteller meg ikke alene hva han føler. Foreløpig har han bedt meg tagge ham. Jeg vil fortsatt at han skal velge ut et bilde selv.
