Kjæresten min liker at jeg sier litt under sex, særlig at jeg gir ham ros. Det vil jeg gjerne gjøre. Men så kommer øyeblikket, og hodet blir helt tomt.
Det føles som en liten ting å stå fast på. Her er en jeg har lyst til å være nær, og han liker å høre at jeg har det godt sammen med ham. Likevel forsvinner ordene et sted mellom det jeg kjenner, og det jeg klarer å si høyt.
Jeg tror noe av problemet er at jeg begynner med et altfor stort spørsmål: Hva liker menn å høre? Som om det finnes noen bestemte ord alle andre har lært, mens jeg var borte den dagen. Jeg prøver både å finne noe som faller naturlig, og å vurdere om det er riktig å si. Da blir det fort stille.
Jeg har jo et holdepunkt: Han liker ros. Men det hjelper ikke nødvendigvis å vite hva slags ord han liker, når jeg ikke finner selve ordene. Jeg vil ikke høres ut som om jeg har øvd inn en replikk. Det skal være meg som snakker til ham.
Det er det som gjør meg usikker. Jeg har lyst til å si mer, men vet ikke helt hvordan jeg skal begynne. Selv noen få ord kan føles veldig nakne når jeg rekker å tenke så mye på dem først.
Så når jeg spør hva menn liker å høre, handler det vel egentlig om én bestemt mann. Hva kan jeg si til kjæresten min som han blir glad for å høre, og som samtidig føles naturlig for meg å si?
