Jeg gikk ut fordi jeg ikke orket å høre kjæresten min med en annen mann. Så ble jeg urolig for å la henne være alene med ham og gikk inn igjen. Hun hadde bedt meg holde meg i nærheten for sikkerhets skyld. Det hadde jeg også sagt ja til.
Da angret jeg allerede på det første jaet. Det som hadde gjort hele møtet mulig.
Vi hadde snakket flere ganger om å ha med andre i sexlivet vårt. Jeg var åpen for det så lenge jeg selv var med. En trekant, noe vi kunne oppleve sammen. Jeg hadde hele tiden sagt at jeg ikke var komfortabel med at hun hadde sex med andre uten meg. Det skillet betydde noe, også mens det bare var fantasier.
Så fortalte hun om en fantasi der jeg skulle ordne et møte med en mann som betalte henne for sex. Jeg gikk med på det. Jeg skjønner fortsatt ikke helt hvorfor, for jeg visste hva jeg kom til å mislike. Jeg ville gjøre henne glad. Hun hadde vært åpen for mine fantasier, og jeg ville møte hennes på samme måte. Dermed sa jeg ja til noe jeg egentlig ikke ønsket.
Noen uker senere var kvelden der. Allerede det å se henne gjøre seg klar for en annen mann gjorde vondt. Da han kom og de begynte, kunne jeg høre dem fra en annen del av huset. Det var oralsex, men det gjorde det ikke lettere for meg. Kvinnen jeg elsket, hadde sex med en fremmed i sengen vår. Jeg var like i nærheten og prøvde å holde meg sammen.
Jeg ville stoppe det. Jeg var urolig og på gråten, men visste ikke hvordan jeg skulle avbryte noe jeg selv hadde vært med på å ordne. Jeg gikk ut en stund for å slippe lydene. Så gikk jeg inn igjen fordi det ikke føltes greit å la henne være alene med ham. Jeg orket ikke å være der, men klarte heller ikke å være borte.
Etterpå fortsatte lydene å gå igjen i hodet mitt. Jeg hadde ikke sovet. I tillegg til sorgen følte jeg meg ydmyket, og det var vanskelig å forklare når jeg stadig kom tilbake til at jeg hadde sagt ja. Ingen hadde trengt å overbevise meg om at jeg ville like dette. Jeg visste at jeg ikke ville det.
Da vi snakket sammen, forsikret hun meg om at det fortsatt var oss to, og at vi aldri skulle gjøre det igjen. Jeg trengte å høre det. Men jeg trengte også å få sagt hvor vondt det hadde vært, uten at mitt eget ja satte punktum for samtalen.
For henne var det en avtale om sex mot betaling, uten følelser. Hun prøvde å forklare at det ikke hadde betydd noe. Jeg sa ikke at hun hadde forelsket seg i ham. Jeg prøvde å si at det hadde betydd noe for meg å høre det skje. At hun ikke hadde følelser for ham, kunne ikke gjøre kvelden ugjort.
Hun sa til og med at hun sannsynligvis ville følt det samme hvis rollene var byttet om. Derfor var det enda vanskeligere å forstå hvorfor vi ikke nådde fram til hverandre. Jeg sa at jeg ikke la skylden på henne for noe jeg hadde gått med på. Men jeg sluttet ikke å ha det vondt av å ta ansvar for mitt eget ja.
Vi er enige om at det ikke skal skje igjen. Jeg trenger fortsatt tid til å ta inn det som allerede har skjedd. Hun prøver å gjøre meg trygg på forholdet vårt. Jeg prøver fortsatt å forklare hvorfor jeg ikke har sovet.
