Jeg har bursdag på lørdag. Kona mi spurte på spøk om sex i kveld kunne telle som bursdagssex, så vi slapp å gjøre det på selve dagen.
Jeg lo ikke.
Sex er allerede et sårt tema mellom oss, og det vet hun. Jeg kan heller ikke huske sist vi faktisk hadde sex på bursdagen min. Så spøken om å få det unnagjort på forhånd traff ikke som en uskyldig kommentar om planlegging.
Den traff noe som gjorde vondt fra før.
Jeg satt ikke der og tok for gitt at vi skulle ha sex på lørdag. Det var noe av det som stakk: Vi spøkte om å slippe noe jeg egentlig ikke regnet med kom til å skje. Da det i tillegg ble omtalt som en oppgave vi kunne bli ferdige med på forskudd, klarte jeg ikke bare å trekke på skuldrene.
Jeg vet at en bursdag ikke gjør sex til en plikt. Men det betyr ikke at spøken ikke kan såre. Det er forskjell på å kreve noe av ektefellen sin og å bli lei seg for måten hun snakker om det på.
Nå føler jeg at det er jeg som har gjort noe galt fordi jeg ikke syntes det var morsomt. Samtalen handler om reaksjonen min, mens det jeg reagerte på, fortsatt ligger der.
Jeg trenger bare å få det ut. Bursdagen nærmer seg, et vanskelig tema ble til en spøk, og jeg klarte ikke å le med.
Lørdagen har ikke engang kommet, og allerede er vi opprørte over i kveld.
