En venn av oss forlovet seg nylig, og dermed begynte resten av gjengen å snakke om forlovelsesringer. Så sa en venninne at hun gjerne ville hjelpe kjæresten sin med å betale for hennes. Da viste det seg at nesten alle rundt bordet hadde sterke meninger.
Drømmeringen hennes er dyr. Hun tjener også omtrent ti dollar mer i timen enn kjæresten, som har en helt grei jobb. For henne er regnestykket enkelt: Det er hun som ønsker seg den dyre ringen, og hun har mer penger å bidra med.
Hun elsker karrieren sin og liker å være økonomisk selvstendig. Hun er også glad i luksus og stolt av livet hun selv har skapt seg. En kostbar ring passer smaken hennes, men hun synes ikke at den smaken automatisk skal gi kjæresten hele regningen.
Hun vil bidra fordi hun ikke ønsker at hennes valg skal bli en økonomisk belastning for ham. For henne er det en praktisk tanke. Hun vil ha noe dyrt og har mulighet til å betale en del av det selv.
Vennegjengen delte seg. Noen mente at et slikt tilbud var helt upassende og respektløst overfor kjæresten. Andre så det som et uttrykk for selvtillit og selvstendighet. Vi snakket om nøyaktig det samme bidraget, men la vidt forskjellige ting i det.
Den som ennå ikke har fått si hva han mener, er kjæresten hennes. Hun har ikke tatt det opp med ham. Foreløpig kommer alle reaksjonene fra oss rundt henne, og etter å ha hørt dem er hun blitt mer usikker på hvordan hun skal begynne samtalen.
Hun tenker ikke at hun gjør ham mindre verdt ved å hjelpe til. Hun ser en dyr ring hun ønsker seg, og penger hun har råd til å legge i den. Samtidig bryr hun seg om hvordan tilbudet vil føles for ham. Hun vil ikke at en samtale om ringen skal få ham til å føle at han ikke strekker til.
Så jeg er nysgjerrig på det vi i vennegjengen ikke kunne svare på: Hadde du satt pris på at kjæresten din ville bidra til forlovelsesringen sin? Og hvordan ville du i så fall ønsket at hun tok det opp?
