Jeg er 30 år, indisk og bor og jobber i London. Nå tenker jeg seriøst på ekteskap, og jeg klarer ikke helt å slippe spørsmålet: Er jeg sammen med den rette?
Kjæresten min og jeg bor sammen. Hun er halvt polsk og halvt pakistansk, og jeg er veldig tiltrukket av henne. Vi kommer godt overens og liker å dra på konserter, ta noen drinker, reise rundt i Europa og gå ut sammen. Hun er lojal, og det meste av tiden er det enkelt og gøy å være sammen med henne.
Det jeg stadig vender tilbake til, er økonomien vår på sikt. Jeg tjener omtrent fire ganger så mye som henne, og karriereveiene våre er så ulike at jeg ikke tror inntektsforskjellen kommer til å bli mindre. Jeg vet ikke hvor mye det bør bety for meg, men når jeg ser for meg ekteskap, tar jeg den med i vurderingen.
Så er det eksen min, som jeg var sammen med da vi gikk på universitetet. Hun bor nå i India. Da jeg var arbeidsledig og hadde det vanskelig, stilte hun opp for meg. Selv om vi har vært fra hverandre i halvannet år, sier hun fortsatt at hun ønsker en framtid med meg. Hun er lojal og åndelig, og har egenskaper jeg alltid har forbundet med en god kone. Men hun er ikke interessert i drikking, festing eller livsstilen jeg lever nå. Og, helt ærlig, er jeg ikke like fysisk tiltrukket av henne som av kjæresten min.
Jeg sammenligner altså tiltrekningen og hverdagen jeg har med kjæresten min, med historien og tryggheten jeg forbinder med eksen. Jeg skjønner at det kanskje sier noe om mine egne forventninger at jeg tenker på den ene som «koneemne» og vurderer den andre ut fra tiltrekning og inntekt. Likevel vil jeg ikke ta en avgjørelse jeg kommer til å angre på.
For dere som har vært gift en stund: Hvor mye bør tiltrekning og en livsstil man trives med veie opp mot lojalitet og langsiktig trygghet? Kan den fysiske tiltrekningen vokse, eller er det uklokt å satse på det?
