Jeg er 26 år, bor i Melbourne og har aldri hatt kjæreste. Det er enkelt nok å skrive. Å finne ut hvordan jeg skal komme videre, er litt vanskeligere.
Jeg jobber fulltid, har hobbyer jeg bruker tid på, og en hverdag som fungerer bra. Det er mye i livet mitt jeg er fornøyd med. Samtidig har det å få kjæreste blitt det største personlige målet mitt, og i det siste har savnet tatt mer plass.
Jeg ønsker meg noen å dele livet med. Noen jeg kan bli kjent med, som også vil bli kjent med meg, og som jeg kan bygge noe meningsfullt sammen med. Det har jeg ønsket lenge. Av forskjellige grunner har det bare ikke skjedd ennå.
Det vanskelige er å vite hvordan jeg skal begynne å date når alt føles nytt. Jeg må starte helt fra begynnelsen, og som 26-åring er jeg veldig bevisst på det. Jeg vet ikke om noen jeg dater, ville vært like opptatt av mangelen på erfaring som jeg selv er.
Fra min side er det lett å henge seg opp i at jeg aldri har vært i et forhold. Jeg vet jo ikke hvordan de første stegene ser ut i praksis, eller hva andre syntes var vanskelig da de begynte. Derfor vil jeg gjerne høre fra folk som husker hvordan det var å være her.
Til menn som begynte å date senere enn mange andre: Hvordan kom dere i gang? Hva hjalp dere med å slappe av og bli kjent med noen når hele situasjonen var uvant? Var det noe dere etter hvert fant ut av som dere skulle ønske dere hadde visst fra starten?
Og til kvinner: Hvordan ville dere sett på å date en mann på min alder som aldri har hatt kjæreste? Jeg vil gjerne høre ærlige tanker om det, og hva dere ville ønsket at han forsto. Det er bedre enn at jeg sitter og gjetter på hva som kan bekymre dere.
Jeg er villig til å lære, og jeg har et liv jeg gjerne vil dele med noen. Jeg har bare ikke funnet ut hvordan jeg går fra å ønske meg det til å faktisk komme i gang.
