For to dager siden fortalte kjæresten min at hun hadde ligget med to andre menn i juni. Jeg kjenner begge. Da hun fortalte det, hadde hun allerede møtt familien min, og vi gledet oss til å forlove oss. Jeg trodde jeg visste hvordan forholdet vårt hadde begynt. Nå prøver jeg å forstå en del av den historien jeg ikke ante noe om.
Vi begynte å snakke sammen i desember 2025. Hun bodde i London, mens jeg var i Mumbai. Jeg kjente henne fra før fordi hun tidligere hadde vært sammen med en venn av meg. Vi fikk stadig mer kontakt, utviklet følelser og gledet oss til å finne ut hva det kunne bli mellom oss når hun kom tilbake til India.
I juni 2026 kom hun tilbake til Mumbai. Vi møttes og ble intime. Jeg ønsket et seriøst forhold, men ville bli bedre kjent med henne ansikt til ansikt før vi kalte oss kjærester. Det må jeg ta med når jeg forteller dette. Jeg behandlet henne ikke som kjæresten min, for jeg mente vi ikke hadde kommet dit ennå.
Men vi startet jo ikke fra null. Vi hadde snakket sammen i flere måneder og blitt glad i hverandre. Jeg trodde vi var på vei til å bli et par, og ville finne ut hvordan vi fungerte sammen når vi faktisk kunne møtes. Nå skjønner jeg at jeg forventet noe vi ikke nødvendigvis hadde blitt enige om.
Det var den samme måneden hun lå med de to andre. Hun visste at jeg kjente dem. De visste ikke hva som foregikk mellom henne og meg, så jeg klandrer dem ikke. Likevel gjør det vondt at jeg vet hvem de er. Dette er ikke to fremmede jeg aldri har hatt noe med å gjøre.
Hun forklarer det med at vi ikke var kjærester da. Vi traff hverandre og vurderte et forhold, men hadde ikke gjort det offisielt. Derfor mener hun at hun ikke gjorde noe galt. Hun har også sagt at det som skjedde, har skjedd. Jeg forstår hva hun mener om hvor vi sto den gangen. Når hun sier det slik, høres det avsluttet ut. For meg er det helt nytt.
Vi ble offisielt kjærester i august, omtrent to og en halv måned etter at hun lå med de andre. Etter hvert ble jeg stadig mer sikker på at jeg ville satse på henne. Jeg introduserte henne for familien min, folk visste om oss, og vi begynte å se fram til en forlovelse. Derfor er det så vanskelig å få vite dette først nå. Forholdet har rukket å bety så mye mer for meg siden juni.
Jeg føler meg sviktet, men kan ikke late som om jeg selv var klar til å forplikte meg fra første stund. Jeg ville ha mer tid. Likevel trodde jeg at følelsene og nærheten betydde at vi allerede valgte hverandre. Hun beskriver den samme perioden som en tid da hun sto fritt til å treffe andre. Det er vanskelig å føle seg sviktet og samtidig forstå at hun mener det ennå ikke fantes noen forpliktelse å bryte.
Jeg vet ikke hva dette betyr for framtiden vi så for oss. Jeg gledet meg til å forlove meg med henne. Nå prøver jeg fortsatt å ta inn det hun har fortalt.
