Da kjæresten min og jeg ble sammen igjen i forrige uke, bestilte jeg fly til Malaysia. Jeg skulle besøke henne i begynnelsen av desember. Etter omtrent fire uker fra hverandre hadde vi bestemt oss for å prøve igjen, og jeg hadde fått noe helt konkret å glede meg til.
Så fortalte hun at hun hadde ligget med en annen mens det var slutt mellom oss.
Jeg er 29, hun er 25, og vi har vært sammen i tre år. Vi møttes i London, der hun studerte. I september flyttet hun tilbake til Malaysia. Avstanden skapte problemer, og til slutt gjorde vi det slutt. Vi var fra hverandre i rundt fire uker. Jeg vet at vi ikke var et par da. Likevel er jeg helt knust etter det hun fortalte.
Hun gråt og ba om unnskyldning. Hun sa at hun hadde gjort det fordi hun hadde det vondt, og at hun fortsatt elsket meg. Jeg elsker henne også. Det gjør det vanskelig å få orden på følelsene: Jeg vil være nær henne, men når jeg tenker på henne, ser jeg henne for meg med ham.
Flybillettene var allerede bestilt da jeg fikk vite det. Jeg hadde planlagt en tur for å se henne etter at vi fant tilbake til hverandre. Nå er det fortsatt den samme reisen, men jeg vet mer enn jeg gjorde da jeg bestemte meg for å dra.
Jeg kan forstå at hun var singel de ukene og samtidig være knust over det som skjedde. Det ene får ikke det andre til å forsvinne. Jeg vil ikke beskylde henne for å ha vært utro når vi faktisk hadde gjort det slutt. Men det hjelper lite å minne meg selv på det når jeg tenker på henne med ham.
Hun forklarer det med at hun hadde det vondt. Jeg blir ikke mindre såret av å vite det, selv om hun har bedt om unnskyldning. Vi er enige om å være sammen igjen, men jeg har ikke funnet roen i forholdet ennå. At vi begge sier at vi elsker hverandre, har ikke vært nok.
Nå nærmer ferien seg. Kanskje det vil hjelpe å være sammen ansikt til ansikt. Men kanskje kommer jeg dit like såret som nå, og så blir hele besøket preget av det. Vi kan ikke behandle det som en vanlig kveld sammen og bare dra hver til vårt etterpå. Blir jeg hjemme, slipper vi akkurat den situasjonen nå. Men da vet jeg fortsatt ikke om jeg vil fortsette forholdet.
Jeg har ikke bestemt meg for å avbestille. Jeg vet heller ikke om det at jeg elsker henne, er nok til at jeg klarer å gå om bord. Billettene er bestilt til begynnelsen av desember. Jeg vet fortsatt ikke om jeg skal bruke dem.
