Jeg har et spørsmål til dere som kjenner igjen unnvikende trekk hos dere selv i forhold: Har dere lyst til å endre måten dere møter andre på, eller trives dere med slik dere har det?
Jeg spør fordi det å kjenne igjen et mønster ikke nødvendigvis betyr at man ønsker å gjøre noe med det. Hvis noen sier «ja, jeg har lett for å trekke meg unna», forteller det meg ikke automatisk hva de selv synes om det.
Kanskje opplever du det som et problem du gjerne vil jobbe med. Kanskje er du klar over mønsteret, men kjenner ikke noe særlig behov for å endre det. Jeg vil ikke ta for gitt at alle som kjenner seg igjen i den samme beskrivelsen, ønsker det samme.
Jeg lurer også på hvor sikker du er på svaret ditt. Er dette noe du aktivt ønsker å endre, noe du er usikker på, eller noe du rett og slett ikke prioriterer?
Jeg er interessert i hvordan du selv opplever det, uavhengig av hva andre mener du burde ønske. Når du merker at du skaper avstand i et forhold, føles det som et problem du håper å ta tak i, eller passer den avstanden egentlig godt for deg?
