En venninne fra studietiden fortalte meg at hun er utro mot mannen sin. Det har pågått i omtrent en måned. Siden hun sa det, har jeg prøvd å legge det fra meg, uten særlig hell.
Mannen hennes ble flyttet til et nytt arbeidssted. Mens han har vært borte, har hun begynt å treffe en kollega hun allerede var tiltrukket av. Bare det ville vært nok til at jeg hadde lurt på hva jeg skulle gjøre med det jeg visste.
Men kollegaen er forlovet med en annen venninne av meg.
Dermed er det to personer jeg kjenner som ikke vet det jeg vet. Mannen hennes er borte, og forloveden hans forbereder seg på å gifte seg med ham. Jeg ba aldri om å bli innblandet, men nå virker det heller ikke så enkelt å holde seg utenfor.
Først tenkte jeg at jeg skulle la det ligge. Hun er venninnen min, og jeg har ikke lyst til å være den som utløser en konfrontasjon i andres forhold. Samtidig får jeg ikke inntrykk av at de har tenkt å avslutte affæren. Det har allerede gått en måned.
Og så er det det hun har fortalt om hvordan kollegaen behandler forloveden sin. Ifølge henne er han så eiesyk at hun ikke får bruke sosiale medier. Han skal visst ikke like at andre kan se henne på nettet.
Jeg klarer ikke helt å komme forbi den opplysningen. Han vil bestemme hvem som får se forloveden hans, samtidig som han selv har et forhold til en annens kone. Det gjør hemmeligheten enda vanskeligere å sitte med. Samtidig er dette noe jeg har hørt fra venninnen min.
Jeg prøver å tenke på ett forhold om gangen, men de henger sammen. Forteller jeg mannen hennes om affæren, kan det også avsløre kollegaen. Forteller jeg forloveden hans, avslører jeg venninnen min. Sier jeg ingenting, mangler begge informasjon jeg selv ville hatt vanskelig for å overse.
Venninnen min har fortalt meg hemmeligheten sin. Nå sitter jeg her og lurer på om jeg bør si det til mannen hennes, mens jeg hele tiden også tenker på den andre venninnen min.
