Et par ganger da jeg gikk fra leiligheten hennes, så jeg en fyr stå og vente i nærheten. Det virket som om han ventet på at jeg skulle dra, så han kunne treffe henne.
Vi hadde snakket sammen i over fem måneder, selv om vi bodde i hver vår by. For et par uker siden tilbrakte vi rundt ti dager sammen. Jeg overnattet hos henne, vi dro på flere dater, og vi var både romantisk og seksuelt involvert. Det lignet et kjæresteforhold, men vi hadde aldri avtalt at vi var kjærester.
Hun hadde fortalt meg om fyren. Hun beskrev forholdet deres som «komplisert», men sa at hun så på ham som en venn, ikke som en kjæreste. Han så også ut til å snakke med en annen jente, men ville samtidig gjerne være sammen med henne.
Jeg sa at jeg ikke likte tanken på at de skulle drikke sammen alene i leiligheten hennes. Hun tok det hensynet på alvor og sa at hun etter hvert ba ham gå. Likevel traff hun ham kort et par ganger til, og de spiste lunsj sammen.
Vi hadde ikke avklart om vi var eksklusive eller egentlig et par. Samtidig oppførte vi oss ofte som om vi var det, og jeg visste ikke hva jeg kunne be henne om. Jeg ville ikke bestemme hvem hun fikk være venn med, og lurte på om jeg overreagerte siden hun sa at de ikke var romantisk eller seksuelt involvert. Men jeg hadde en dårlig følelse av hele situasjonen.
Det var mye å tenke på, så jeg prøvde å ikke forhaste meg. Likevel begynte jeg å lure på om hun var villig til å kutte kontakten med ham hvis vi skulle se om det kunne bli noe mer mellom oss. Det virket ikke slik, og nå vurderer jeg forholdet vårt på nytt.
